Det gode i mennesket

Mange ikke-religiøse sier at de tror på det gode i mennesket. At vi er gode på bunnen. Etter all denne fokuseringa på stopp mobbinga (og det er kjempebra) har jeg begynt å tenke på menneskenaturen. Siden vi er nødt til å arrangere en landskampanje for å få folk til å bli oppmerksom på det problemet som mobbing er, og dens effekt det har på de som blir utsatt for dette, så skjønner jeg virkelig ikke at folk fortsatt kan tro på det utsagnet!

Vi kan jo også bruke all krigføringen i verden som et annet, tydelig eksempel på menneskets "godhet". Ja, vi er så glad i vår neste at vi hogger huet av han, voldtar kona hans og lemlester barna hans.

De samme menneskene (ikke-troende) mener gjerne også at man har guddommen i seg selv, og at det som er riktig for meg er "loven" og det jeg skal rette meg etter. Ingen skal komme her og komme her og fortelle meg åssen jeg skal tro eller åssen jeg skal leve. Men med en sånn "mal" så gir det jo bare fritt spillerom for alle de gærne der ute, til å gjøre som de vil.

Det har jo opp igjennom i historien vært nok av eksempler på statsoverhoder og andre myndighetspersoner med et forvrengt syn på seg selv. Mens verden lider under all denne "godheten" utført av mennesket, står man allikevel tilbake og enten fornekter en høyere makt, eller legger all skylden på han, og dermed ikke er i stand til å tro på en Gud.

I dagens samfunn er det ikke "in" å tro på Gud eller Jesus. Det er derimot pop å være åndelig. Lurer på om de samme mennskene som fornekter Guds eksistens, samtidig tror på alt det som programmer som "Åndenes Makt" forkynner? Ville jo vært litt av en selvmotsigelse! Men samtidig, hvis man tror at det som er rett for deg er din tro, og det som er rett for meg, er min..så er jo alt og ingenting relevant! For en utrolig forvirrende tilværelse det må være. Å tro så hardt at det ikke finnes noe, eller å tro på at det som kreves for himmelbillett er å leve så ærlig & redelig som mulig, ja det må jo kreve endel av deg som rettskaffent menneske. For som de fleste med en smule selvinnsikt vil oppdage, så gjør vi ikke gode ting hele tida. Vi har feil. Vi gjør feil. Vi sårer andre. Vi sårer oss selv. Derfor er vi dessverre ikke gode på bunnen.

Synd er tabu i dag. Skal ikke bruke sånne gammeldagse ord. Men jeg tror ikke det finnes noe annet enkeltord som kan dekke det samme begrepet. Og jeg tror de fleste vet hva en sikter til når en nevner det. Hvertfall vi som har gått på skole før den siste KRL-reformen inntok landet. *korser seg*

Oppsummert til deg som fortsatt tror på det gode i mennsket; ja, jeg tror også det finnes elementer av godhet i alle. Men jeg tror ikke det er fundamentet i ethvert menneskesinn fra begynnelsen av. Vi greier ikke å styre våre impulser, instinkter eller tanker i positiv retning hver gang en syndig anledning melder seg. Målet mitt er ikke å få deg til å føle deg ille, men noen ganger må man kalle en spade for en spade og vende om. Innse at jeg ikke er plettfri og at jeg trenger Jesus for å være sikra en evighet på et bedre sted. Et sted uten mobbing, kriger, tortur, smerte & elendighet. Et sted hvor alt er godt, og alle er likverdige uansett farge, alder, kjønn eller etnisitet. Så vend om i dag kjære venn, og finn "gle`a i livet"!:)