Diskriminering!

Akkurat tilbragt en lørdag på jakt etter vintersko. Noe som i seg selv er en setning som burde bety glede & suksess for de fleste kvinner. Men så er ikke jeg "de fleste kvinner"..



For har man store bein, dvs over 41 i str så kan man nesten DRITE i å finne noe. Det er jo ikke noe nytt av året at beina mine er store, men i år tenkte jeg at jeg sku prøve å finne noe litt feminint & fint. Give it a try liksom. Hah!! Men realitetens små fakta slo meg i trynet da jeg entret butikk etter butikk på jakt etter noe å varme undersåttane i i vinter.

Det er ikke det at jeg har så STORE krav, men de må selvsagt passe, sitte godt på foten, se ok ut og gjerne ikke være så drittdyre. Men så langt har jeg ikke funnet noe! Når man kommer opp i min str så står "store str" på en egen hylle. Vi er liksom litt spesielle vi, så vi må ha egen hylle. Og de fleste skoa som står der, er verken pene, rimelige eller gode på foten. What the #%**?!

Ja, jeg kan selvsagt finne noe i herre-avd, men det hjelper ikke på min identitet som kvinne at jeg må gå rundt med svære flytebrygger vinter etter vinter?! Resten av året klarer jeg meg fint i joggesko, men de er dårlig isolert så det er ikke noe brukbart for minusgrader..

Hvordan har DU det?

Dette er et spm som facinerer meg. Denne setningen er gjerne noe man lirer av seg sånn i forbifarten, litt sånn for høflighets skyld. Men ofte føler jeg ikke folk riktig har tid til å vente på svaret, hvertfall ikke om det er nei. Jeg har en "forbigåande"-sjef nå som er akkurat sånn.

Han sier alltid "Hællæ!" (østfoldning) og hiver utpå "Åssen går e`?" Det er ikke alltid jeg er ærlig når jeg sier bra (tror jeg ikke er aleine om det), men det er liksom bare sånn man svarer. Man har liksom ikke løst til å legge ut om egne problem for Gud & hvermann, (sistnevnte må være hvermann..;) og da er det liksom så mye lettere med en liten "hvit en" for å skåne seg selv. Håper det er lov kjære Gud! Dessuten hvis folk virkelig var interessert i få vite åssen du hadde det, burde de ha såpass respekt & fintfølelse at de ikke spørte nærgåande når det er mange tilstede. Ingen ærlige svar å få da nei.

Nei, livet er ikke alltid lett. Kriger, katastrofer, sykdommer, urettferdighet..lista er lang. Men samtidig må en tenke at det ikke bare er en selv som utsettas for sånt, det er alltid noen som har det verre. Og noen av de har en beundringsverdig stå-på-vilje, som vi bare kan drømme om. Trur vi folk i vesten er litt bortskjemt, og vi hadde definitivt hatt godt av en tur i slummen i et av de mindre heldige landa i verden.

Når noen rekker ut en hånd..- ta den!

Men noen ganger bare hoper ting seg opp. Man ser ikke enden på det, og sliter med å få huet over vannet igjen. I høst hadde jeg en periode hvor ting gikk litt trått. Jeg fant ingen glede ved det jeg holdt på med, og det var et ork å stå opp, gå på jobb, være sosial og få tida til å gå framover. Jeg visste at ting ville bli bedre bare jeg gav det tid, men som et barn av en tid hvor alt skal skje NÅ (eller helst i går..) så var det hardt å vente på "god-følelsen" igjen. Har aldri vært den depressive typen, men akkurat da forstod jeg at det mentale ikke er å spøke med. Man er menneske fullt & helt, og ikke bare det øyet kan se. Det ligger så mye mer under overflaten som utgjør et fullkomment menneske.


Jeg tror de jeg traff på disse dagane merka dette. Kiropraktoren tok meg til side, og spørte om alt gikk bra. Jeg var nok litt mer stille enn vanlig nemlig. Jeg sleit litt med uvelhet og halsvondt akrat da, så jeg unnskyldte meg med detta. På G Max kommenterte en av kollegaene,opptil flere ganger, at jeg så så lei meg ut; "Åh..neida. Alt går bra! Jeg er bare litt trøtt" svarte jeg og snudde meg vekk for å se veldig opptatt ut. Ville ikke vise at jeg følte meg truffet og la de se vannet som vella opp i øya mine. Egentlig ville jeg bare hive meg om halsen på ho og takke for at jeg ble sett! Men det er ikke alt man vil dele med heile verden, og dette var et slikt tilfelle.

Når ting hoper seg opp er plutselig enorme mengder av dette veldig fristende..

Jeg går til en alternativ behandler som er veldig obs på linken mellom den mentale og den fysiske helsen. Han får ofte inn mennesker med uforklarlige smerter og verk i kroppen. Ofte kan mye av dette spores tilbake til ting man har opplevd tidligere av negativ art, og som man har "glemt". Men kroppen husker og svarer med smerte, og smerter tapper kroppen for krefter.  Ubehagelige opplevelser er gjerne noe man ikke vil gå rundt å tenke på, og mange prøver gjerne å holde dette skjult. Dessverre bedrer det sjeldent situasjonen, så trikset er å ha noen å åpne seg for. So talk:)

Sol, sommer og noen å gå tur med er balsam for både kropp & sjel..

All eyes are on me

Hender det at du sitter på en forelesning, et kurs eller møte og du føler at kurslederen bare ser på deg? I begynnelsen legger du ikke merke til det, men så etterhvert, når du tenker etter.., føler du at hans eller hennes øyne liksom hviler lenger mot dine enn mot de andre. Kanskje det bare er innbilt, eller at du liksom  inngir tillitt og at øya dine er trygge å "hvile mot".

Ofte når jeg begynner å legge merke til sånt, så er det liksom som om kurslederen leser tankene mine, og slår blikket vekk. Akkurat som om han/hun blei litt flau over at blikket hang litt lenger, og tenker: "Nei, nå må jeg se andre steder i rommet!"..

Husker at når jeg hadde andaktslære så var en av triksa å finne en en eller annen trygg skikkelse i forsamlingen som du kunne hvile øya mot. Og samtidig ikke så lenge at den andre følte seg beglodd. Dette ville styrke deg, og få deg til å holde fokuset på det du prata om. Men samtidig måtte du ikke stirre personen i senk, men bare holde blikket littebitt lenger der enn andre steder. Samtidig som blikket skulle vandre over hele forsamlingen naturligvis.. Husker at jeg hadde noen guttær i gruppa mi som bare prøvde å få meg til å le, og da var det alltid trygt & godt å finne et par stødige øyne å stirre besluttsomt inn i litt lenger ned i rekkene..

Føler du deg noen gang litt xtra observert?

Grunnen til at jeg kom på detta er at jeg har vært på et par kurs i det siste og hver gang føler jeg at de liksom ser MEG lenger i øya enn de andre. Men kanskje det bare er innbilt? Eller så er jeg bare en trygg "kilde" å hvile øya på. Jeg følger med, nikker anerkjennende og deler ut smil når han/hun kommer med et humoristisk tilsnitt til tørre fakta. Ikke veit jeg, så hva er din erfaring med detta?

Bærgæn!

Jentetur til Bergen, hadde du forventa noe annet enn shopping?!

SJ i sitt ess-handle barneklær..;)

Litt småtrøtt Marta etter en lang dag på shoppingbein..

Kvinner + handleposer = Match made i heaven?

Astrid & Stine

Sulten nå, Sølvi?

"Tante" Sølvi på leseoppdrag..

Bildetekst unødvendig..okei da: NAAAMMM!!!

Mmm..koookossssbolle!!

Syns jeg hører lyden av latteren til Astrid her..:D

Steinsbøane kosær sæ..:)

"Sjekk ut den mustasjen her a`!"

Jadda..jeg var med på turen jeg også. Ser du ikke Ulvang sokken?

"Ut på tur..blid som ei..:).."

"..Og så stod eg på ett ben.."

Borte bra..men kjekt å forlate et tåkete Boge til fordel for..eehh.. et tåkete Rogaland!

Takk for turen Jenter! Dere er knall!! Håper på fleire sånne utflukter i framtida!:)

Distanse

Min far..(nei, jeg mener Pappa..) tok et bilde av meg første dagen som massasjeterapeut. Tilfeldighetene ville ha det til at de var i strøket, da jeg åpna opp. På bildet stirrer det mot meg en voksen kvinne med et tydelig stolt smil på eget kontor (hvertfall nesten). Jeg vet at kvinnen på bildet er meg, men jeg klarer ikke helt å skjønne det.

En ting er at hu ser mye eldre og voksen ut, enn jeg føler at jeg er. En annen ting er at ho faktisk endelig gjør det ho har ønsket en altfor lang stund nå, og det at det er blitt realitet er vanskelig å fatte. En tredje ting er at ho faktisk ser seriøs, og kompetent ut. Selv om ho langtfra føler seg så utlærd som hu skulle ønske. Men så sier de at en lærer så lenge en lever, og at den dagen en trur en kan alt, er en virkelig ute å kjøre. Så da har jeg mitt på det tørre..;)

Jeg har i det siste fundert endel over tilværelsen. Jeg har fått mindre kveldsarbeid etter forandring i arbeidet, og det gir meg mer tid til fundering. Men jeg skulle gjerne brukt litt mer av den tida på mine gamle venner (ja, dere vet hvem dere er..;), men fritid for en singel er noe helt annet enn en fritid for en husmor. Det at det er et stykke Distanse til dere også, hjelper ikke akrat på saken. Jeg hadde vel håpet at når jeg flytta hit, sku jeg få se dere mer enn annenhver uke.

Mer tid til små sjarmtroll som han her, har jeg hvertfall..;)

Men siden dette ikke er tilfelle, så har jeg innsett nederlaget og driver å utvider min sosiale horisont. Hivi meg med i ei huskjerke i regi av bedehuset på Klepp, men kjenner at det er å trø litt utafor komfortsona. Men det er sunt å utfordre seg selv litt, og lar jeg være vil tilværelsen min bli ensom og dritkjip. Og et sånt liv akter jeg ikke å ha.

Jeg liker bedre G Max nå som jeg ikke er der så ofte. I de avd nærmast min egen er det en stor andel gutter (nei, jeg kan ikke kalle de menn..), og det er faktisk ganske hyggelig!! Det har kommet en del nye (når gjør det ikke det på G Max by the way?!:p), og det hjelper på "stemninga". I går blei jeg kroppstakla av en fra friluft. Litt sånn rugby-stil rett i mage/hofte-regionen. Tok meg litt på senga egentlig. (men ikke bokstavlig!..) Følte det var litt sånn flørting anno barneskolen..

I aften har jeg mekka lavkarbo-pizza igjen. Savna den gode smaken, og solide metthetsfølelsen det gav meg da jeg hadde en sniktitt i lavkarbo-land på vårparten. Mekka meg proteinpannekaker tidligere i uka, men i etterkant streika magan som et resultat av denne murstein-føden så da blei det retur til grønnsak/kjøtt/bær/egg-livet mitt. Trivas godt her azz. Men trenger en avstikker via polarbrød, smågodt og en tur i isboksen innimellom.

Livet må nytas. Men samtidig savner jeg det å trene fullt ut. Nå er jeg litt lei av sykling og svømming, og siden beina mine ikke funker for løping (crap) er det ikke mange kondisrelaterte treningsformer for en pers igjen. Argh! Hadde et snev at begynnende god kondis tidligere, men det rant ut i dass da jeg gikk lei av ensformigheten!..#møkk-dritt-piss-for-søren!!#

Kanskje jeg skal begynne med dette? (take your pick..;)

A perfect day..

I går hadde jeg en god dag. Ikke det at resten av de er dårlige, men i går var det en særs god dag! Fri fra jobb, og masse artige ting og fine mennesker på programmet.

Startet det hele med en god frokost, deretter blei det en tur på treningssenteret og fikk rasa litt fra meg blant muskuløse menn og velbrukte hantler. Hver gang jeg går ut derifra føler jeg meg som et nytt menneske! Driver du ikke med det, så skal jeg si deg en ting: trening anbefalas!! Det er bra for det fysiske så vel som det mentale!! Forebygging er Norge RÆVVA på, men du kan få livskvaliteten din opp mange hakk bare ved å være fysisk aktiv kjære leser!! Ikke tid sier` u? Ta deg tid!

Etterpå var det stress hjem, lage mat, hoppe i dusjen (ikke bokstavlig..) koppe Marta (nærmer seg eksamen nå serru..må lesas også!isj!!), og etterpå blei det en fin liten spasertur i Sandtangen med samme damen.

Veien videre bar til familien Eiken på Vigrest, hvor jeg hilste på både de små & store gulla mine. Så barnetv med herlige Johannes, og spiste ALTFOR MYYYYEEE taco etterpå. *pjuuuk* Med godt da!;)

Til slutt avrundet jeg den perfekte dagen med å besøke Lye`n i Egers. Takk for praten SJ!:) Senga inntok jeg nærmere kl 3 i natt, og sovnet søtt og mett på inntrykk.

Alle disse dagene som kom og gikk..ikke visste jeg at de var selve livet..

Periodevis er jeg særs god til å skrive innlegg jevnlig, men i det siste har det vært mye på tapetet (deilig det da!;) så da blir blogging nedprioritert. Forje helg blei det en tur til Egersund med camping over til søndan. Alltid hyggelig å tilbringe noen timer med familien Lye:)

Viktig å ha tunga rett i munnen under luftige svev!

Massasje har bieffekter..;)

"Hva kan vi finne under denne røde tingen her mont tro?"...

Ellers var den lille familien Eiken innom "kontoret" denne uke før de skulle videre på høstferie hos "farmor & farfar".. Du og du hvor rart det er å si sånt om egne foreldre. Ser liksom bare for meg mine egne besteforeldre på fars sida, og føler ikke at opphavet er så "gamle" ennå at de kan puttas i den kategorien ennå. For det betyr jo bare at jeg må erkjenne at jeg er "litt voksen" sjøl..:p

 

De har pynta opp toalettene på G Max...

..og det ene finere enn det andre..:p

I helga har jeg vært på kopping-kurs i Sandnes, var genialt bra!! Og tror armane mine vil takke meg i det lange løp også!.. Men etter å ha blitt behandla både tohendig, og firhendig samtidig så kjenner jeg at det VIRKELIG er på tide å bysselalle.. Kyllingfileen er steikt, og egga kokt så da er jeg klar for en ny dag i livet. Men først; let`s sleeeeeep!!;)

Goe tie`...

For tida har jeg det veldig bra. Begynte i ny jobb i går, og for de som ikke vet det så var det i en jobb som massasjeterapeut, på en kiropraktorklinikk på Bryne. Dette er noe jeg har drømt om helt siden jeg starta opp studiet, men det har dessverre blitt utsatt aaaaltfor søren meg lenge!!

Hadde en rolig start med et passe antall kunder, og dagen gikk leikande lett! Det var en så utrolig digg følelse å være der en skal være! Ikke det at massasje er toppen av lykke, men det å kunne hjelpe andre til en bedre hverdag, og ha friheten ved å være "sin egen herre" er ubeskrivelig HERLIG!!! Anbefalas!

Ellers så er det forandringer på toppen i G Max, og jeg håper & tror at det er til det bedre!!! ( Endelig!!!!)


Denne uka har opphavet vært vestover, de var i Harald`s og Trine`s bryllup i helga, og så har de bodd hos meg fra man til i går. Jeg har jo vært på jobb, men siden jeg nå er i oppstart av ny jobb så har jeg også hatt litt mere fritid enn hva jeg ville hatt sånn midt i uka. Så jeg har sett de sånn "akkurat passe"..;)

Hadde planer om å ta turen å kikke i dette bryllupet på lørdag, men da jeg kom ut til kjerra lørdag ettermiddag var det ene bakdekket flatt så da endte jeg opp med å leike "handywoman" istedet. Litt teit taiming sånn sett..selv om det alltid er praktisk å kunne skifte dekk selv;) Det viste seg at jeg måtte kjøpe nytt dekk, men når gutta på gølvet på Klepp Auto er så behjelpelige så overlever man jo det og!;)




Og når vi først er inne på uhell; da jeg var på vei til avd.møte på G Max i går kveld så smalt det voldsomt i bilen..jeg tenkte: "Hva i all verden var det? Fikk jeg stein på taket?" Men så fortsatte den knusende lyden og jeg titta nærvøst ned på frontruta: "Søren!!" Der var det i ferd med å bre seg en solid steinstprut-rosett.. Tror ikke E39 og jeg er gode buddies. Er 2. gangen jeg får det der nemlig...:p

Alt for tidlig..

For 1,5 uke siden fikk jeg en sms fra modern om at ei Kveldejente var utsatt for ei bilulykke, og ho lurte på om jeg visste hvem det var. Jeg hadde ikke hørt noe, så jeg responderte negativt på det..

Dagen etter tikka det inn en instendig bønn via Facebook. Jenta det var snakk om gikk i klassen over meg på ungdomsskolen, og var ei god venninne av en av mine beste venninner på denne tida. Så jeg visste godt hvem dette var. Hun hadde sku henta posten på vei hjem fra jobb, og hadde bilen full av unger i alderen 1,5 år - 7 år. Mens ho er utafor begynner bilen å rulle. Hun løper etter den for å prøve å hive seg inn i, og dra opp brekket. Der ho bor er det en relativ bratt bakke ned til huset, og langt til nærmaste nabo. Ryktet går på at da hun nådde igjen bilen så hadde den enten steila opp mot et tre, eller en motbakke slik at den velta rundt på taket. Denne kvinnen var maks uheldig og fikk bilen over seg, og det var overkroppen som fikk støyten.

Siden de bor litt "lost in space" var det ingen som så dette. På et forunderlig vis klarte 7 åringen ( som nå hang opp ned i selen i bilen i likhet med de andre barna) å komme seg ut av selen, og ut et vindu. Han løper til nærmaste nabo. Ingen hjemme! Løper så til neste og forkynner: "Mamma er død!" Naboen blir med, og forventer nok ikke at ungen faktisk har rett. Nesten... Men skjønner kjapt at han ikke klare å løfte en 1600 kg bil aleine, og får tilkalt hjelp. Hun ligger under bilen i 20 min før de får ho laus, og blir frakta til Ullevål i helikopter.

Hun legges i kunstig koma, og kjølas ned. Svever mellom liv og død i ei uke. Familien kallas inn flere ganger, og har det tøft. Mangt et bønnesukk når Himmelen, og håpet om overlevelse og et under er stort...

Mandag kl 12 tikker det inn en mld på mobilen min. Kjersti har gått hjem til Jesus...

Jeg kjenner at selv om jeg ikke kjente deg så godt, så syns jeg dette er forferdelig tragisk. Du døde så altfor tidlig! På en forferdelig måte! Hva må du ikke ha tenkt de sekundene du løp etter bilen for å redde barna dine? Og hvor stor har skrekken vært når du skjønte at bilen falt over deg? Kjente du smerten? Eller blei du slått ut kjapt? Jeg håper det siste. Du var alltid blid og glad når jeg traff deg, og lurte på hvordan det stod til. Takk for det Kjersti! Jeg gleder meg til å treffe deg igjen. Og jeg er veldig glad for at du var en av oss. På Jesu side.

Jeg lurer på hvordan man reiser seg etter noe sånt? Bli enkemann i en alder av 30 og ha 4 barn å ta seg av. Minstemann på bare 1,5 år kommer antakelig ikke til å huske mamma. Eldestemann på 7 begynte på skolen samme dag som mamma døde. Mellomste fylte 4 denne uka. Og mor & far skulle feiret 8 års bryllupsdag denne helga. Liv & død går hånd i hånd på en ironisk måte noen ganger..

Korrekt oppvarming, treningstips og sånt..

Jeg har lest endel treningsrelatert i det siste, og kommet over ei side treningsvitenskap.no, hvor bakmannen virkelig har mye lurt å komme med hva trening, og  hverdagsplager i muskler/ledd angår.

Her følger en link til korrekt oppvarming, pre-treningsøkt-stretch av aktuelle muskler, egemassasje og mobilisering; http://treningsvitenskap.com/hvor-mye-tid-skal-man-bruke-pa-oppvarmingen/

Eirik Sandvik som står bak atletiskutvikling.no, er også en meget klok mann når det gjelder samme emne. Artiklene hans er noe ukonvensjonelle, og litt på kanten (men det skremmer ikke meg akkurat) men de er allikevel veldi informative og gir den vante, ulærde gymrotte gode tips for bedre treningsteknikk og mindre kroppslige problemer.

Oppvarming kan være så mangt..som å stikke søstern i sia og ha det moro med søsknene..;)

Så ta en titt om du har vondt et sted, eller IKKE vil bruke flerfoldige tusener på kiropraktorer eller andre i samme gata. Utrulig hva en kan få til på egen hånd!!!!;)

Av i beina

Ja-AAA.. Da hadde jeg overlevd første uke etter ferien. 6 dager på kjennes i kroppen. Undersåttane er heilt mørbanka stakkars. Selv om jeg har gode sko, og bytta i løpet av arb. dagen.

Dette var min første 100 % uke siden moderns 60 års dag tidlig i mars. Så derfor var det en STOR overgang kan man si. Dessuten er lørdagen alltid lang, og i dag var det VELDIG mye kunder og ALTFOR lite folk på jobb. Tragisk! Ikke noe nytt det siste, men hvorfor skjer det ikke noe med det problemet på arb. plassen min? Folk slutter, folk sykemelder både av mentale og fysiske årsaker. Men skjer det noe med årsaken? Nope.

Så trur du jeg gleder meg til å gå ned i stilling? Er det nødvendig å spørre? Nei, det skal bli aldeles, superdupert, overdådig herlig!!!! Så detta var siste fastsatte arb.helg på en stund. Deilig å faktisk kunne legge planer utover høsten, og ikke være bundet av jobb annenhver helg.  

I can`t describe this incredible feeling.. Det følas som om jeg har tid til et liv. Ikke bare tid til å eksistere. Eller irritere meg over sjefer som ikke forstår, og som bare gir meg enda mer av det indre stresset min akupunktør påpekte. Du tenker mye du?, sa han da jeg blei "analysert" ved første konsultasjon. Hvordan visste du det? tenkte jeg...

 I kveld kunne jeg sikkert ha gått og lagt meg klokka åtte. Men jeg hadde bestemt meg for å nyte en bedre middag, se en god film, (hadde planer om en sykkeltur også...men det ORKA jeg ikke..) og nå skriver jeg t.o.m. et blogginnlegg selv om jeg sitter her med smale kineserøyne. Kjente jeg hadde behov for å skrive litt. Lette litt på trøkket liksom. Å få tankane ut på papiret. Eller ihvertfall skjermen. Reine terapitimen det..;)

God natt, min skatt, god natt...;)

Runner`s high

Det er det de kaller den følelsen man får av velvære etter en god løpetur. Medisinsk sett er det vel utskillelse av endorfiner (hormoner som gjør at du føler deg vel..), og man får et slags kick. Lykkerus om du vil.

Jæren i sommersol på en uvanlig vindstille dag. Sånt kan me` lika..

Min bror kommenterer alltid at min svigerinne alltid er så glad etter hver treningsøkt. Well, there you have it my brother! Selv merker jeg stor forskjell på humøret etter en dag med laber innsats blant manualene eller en dag hvor jeg trener mer intensivt og inkluderer en pulsforhøyende kondisøkt på slutten. Det siste er å anbefale! Whitout a doubt!

Har jeg dessuten satt ny løftepers, kjenner jeg også at den umiskjennelige kick-følelsen brer seg. Skikkelig digg! Jeg har alltid likt å løfte, og kjenner du meg godt har du helt sikkert blitt utsatt for et forsøk på å få deg til å miste bakkekontakten..;) Foreldre, venner, kollegaer, sjefer..ingen slepper unna!;)

Jeg husker at da vi skulle flytte inn i huset i Hvarnes ( jeg var vel 4 år da vi kom til Vestfold) snakka jeg og mamma om hvor mange rom vi sku ha, og hva slags rom vi ønsket oss. Vi var begge enige om et treningsrom (mamma tenkte vel mest på ergometersykkel, ribbevegg og en kjerringvekt eller 2..), jeg hadde andre planer. Jeg var vel LITT mer enn 4 vil jeg tro, men denne "løsta" meldte seg altså tidlig for min del. Min mor var en bremsekloss ift tidlig løfting, så da blei det ikke noe særlig før jeg var utvokst (age 16..) Men vi fikk aldri dette rommet heller. Søren!!:p

For min del kan også det å mestre noe jeg er litt smånærvøs for på forhånd, føre til samme happy resultat. Som å lese bibelvers høyt i ei kjerke, eller å holde en tale. Men om jeg får samme kicket avhenger også av responsen en får. Hvis ingen ler av vitsene mine, og jeg stammer, kremter og orda går i stå...vel, da vil man helst bare setta seg ned igjen. Forsvinne i et hull i bakken liksom. Men heldigvis sjelden det skjer. (både følelsen av mislykkethet..og hullet i bakken..:p)

Så man kan altså snu sinnet og humøret sitt bare ved å komme seg ut en tur. Ikke bare får du fornyet energi, men du snur munnvikene fra å peke nedover til å peke oppover. Jeg har jo vært endel sjukemeldt, og så lenge jeg har klart å stå på beina har jeg prøvd å få til enten en liten gåtur eller en treningsøkt daglig. Det gjør så mye for både kropp & sjel!!! Verdt et halleluja vil jeg nesten si. Så spenn på deg joggeskoa og kom deg ut!:D

Tjueåtte

Det er rart det der å bli eldre. Som liten går tida fryktelig saaakte å man tenker det er kjempelenge til man er "stor". Så plutselig er man der, og tida løper avgårde med sjumilssteg. Har alt for mye en vil ha gjort, men tida bare løper fra en. Så da er det bare å prioritere..og å feire seg selv litt årlig er viktig syns jeg. Alternativet til å bli eldre ville jo vært å ikke eksistert, og det hadde jo ikke vært så stas..

Så her følger litt bilder av årets feiring...

Grilling ved Melsvatnet

Tankefulle Lima..

Tante Sølvi..

"Versegod kjære, her er pølsa du bestilte.."

"Så liten var fisken jeg fikk!"..

Ingenting er bedre enn en sofa fylt med latter og gode venner..livets krydder!

Etter som kvelden seig på havna noen av oss på gulvet..ei Cola flaske kan brukas til så mangt..;)