Dagen etter tikka det inn en instendig bønn via Facebook. Jenta det var snakk om gikk i klassen over meg på ungdomsskolen, og var ei god venninne av en av mine beste venninner på denne tida. Så jeg visste godt hvem dette var. Hun hadde sku henta posten på vei hjem fra jobb, og hadde bilen full av unger i alderen 1,5 år - 7 år. Mens ho er utafor begynner bilen å rulle. Hun løper etter den for å prøve å hive seg inn i, og dra opp brekket. Der ho bor er det en relativ bratt bakke ned til huset, og langt til nærmaste nabo. Ryktet går på at da hun nådde igjen bilen så hadde den enten steila opp mot et tre, eller en motbakke slik at den velta rundt på taket. Denne kvinnen var maks uheldig og fikk bilen over seg, og det var overkroppen som fikk støyten.
Siden de bor litt "lost in space" var det ingen som så dette. På et forunderlig vis klarte 7 åringen ( som nå hang opp ned i selen i bilen i likhet med de andre barna) å komme seg ut av selen, og ut et vindu. Han løper til nærmaste nabo. Ingen hjemme! Løper så til neste og forkynner: "Mamma er død!" Naboen blir med, og forventer nok ikke at ungen faktisk har rett. Nesten... Men skjønner kjapt at han ikke klare å løfte en 1600 kg bil aleine, og får tilkalt hjelp. Hun ligger under bilen i 20 min før de får ho laus, og blir frakta til Ullevål i helikopter.
Hun legges i kunstig koma, og kjølas ned. Svever mellom liv og død i ei uke. Familien kallas inn flere ganger, og har det tøft. Mangt et bønnesukk når Himmelen, og håpet om overlevelse og et under er stort...
Mandag kl 12 tikker det inn en mld på mobilen min. Kjersti har gått hjem til Jesus...
Jeg kjenner at selv om jeg ikke kjente deg så godt, så syns jeg dette er forferdelig tragisk. Du døde så altfor tidlig! På en forferdelig måte! Hva må du ikke ha tenkt de sekundene du løp etter bilen for å redde barna dine? Og hvor stor har skrekken vært når du skjønte at bilen falt over deg? Kjente du smerten? Eller blei du slått ut kjapt? Jeg håper det siste. Du var alltid blid og glad når jeg traff deg, og lurte på hvordan det stod til. Takk for det Kjersti! Jeg gleder meg til å treffe deg igjen. Og jeg er veldig glad for at du var en av oss. På Jesu side.
Jeg lurer på hvordan man reiser seg etter noe sånt? Bli enkemann i en alder av 30 og ha 4 barn å ta seg av. Minstemann på bare 1,5 år kommer antakelig ikke til å huske mamma. Eldestemann på 7 begynte på skolen samme dag som mamma døde. Mellomste fylte 4 denne uka. Og mor & far skulle feiret 8 års bryllupsdag denne helga. Liv & død går hånd i hånd på en ironisk måte noen ganger..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar