Runner`s high

Det er det de kaller den følelsen man får av velvære etter en god løpetur. Medisinsk sett er det vel utskillelse av endorfiner (hormoner som gjør at du føler deg vel..), og man får et slags kick. Lykkerus om du vil.

Jæren i sommersol på en uvanlig vindstille dag. Sånt kan me` lika..

Min bror kommenterer alltid at min svigerinne alltid er så glad etter hver treningsøkt. Well, there you have it my brother! Selv merker jeg stor forskjell på humøret etter en dag med laber innsats blant manualene eller en dag hvor jeg trener mer intensivt og inkluderer en pulsforhøyende kondisøkt på slutten. Det siste er å anbefale! Whitout a doubt!

Har jeg dessuten satt ny løftepers, kjenner jeg også at den umiskjennelige kick-følelsen brer seg. Skikkelig digg! Jeg har alltid likt å løfte, og kjenner du meg godt har du helt sikkert blitt utsatt for et forsøk på å få deg til å miste bakkekontakten..;) Foreldre, venner, kollegaer, sjefer..ingen slepper unna!;)

Jeg husker at da vi skulle flytte inn i huset i Hvarnes ( jeg var vel 4 år da vi kom til Vestfold) snakka jeg og mamma om hvor mange rom vi sku ha, og hva slags rom vi ønsket oss. Vi var begge enige om et treningsrom (mamma tenkte vel mest på ergometersykkel, ribbevegg og en kjerringvekt eller 2..), jeg hadde andre planer. Jeg var vel LITT mer enn 4 vil jeg tro, men denne "løsta" meldte seg altså tidlig for min del. Min mor var en bremsekloss ift tidlig løfting, så da blei det ikke noe særlig før jeg var utvokst (age 16..) Men vi fikk aldri dette rommet heller. Søren!!:p

For min del kan også det å mestre noe jeg er litt smånærvøs for på forhånd, føre til samme happy resultat. Som å lese bibelvers høyt i ei kjerke, eller å holde en tale. Men om jeg får samme kicket avhenger også av responsen en får. Hvis ingen ler av vitsene mine, og jeg stammer, kremter og orda går i stå...vel, da vil man helst bare setta seg ned igjen. Forsvinne i et hull i bakken liksom. Men heldigvis sjelden det skjer. (både følelsen av mislykkethet..og hullet i bakken..:p)

Så man kan altså snu sinnet og humøret sitt bare ved å komme seg ut en tur. Ikke bare får du fornyet energi, men du snur munnvikene fra å peke nedover til å peke oppover. Jeg har jo vært endel sjukemeldt, og så lenge jeg har klart å stå på beina har jeg prøvd å få til enten en liten gåtur eller en treningsøkt daglig. Det gjør så mye for både kropp & sjel!!! Verdt et halleluja vil jeg nesten si. Så spenn på deg joggeskoa og kom deg ut!:D