For 1,5 uke siden fikk jeg en sms fra modern om at ei Kveldejente var utsatt for ei bilulykke, og ho lurte på om jeg visste hvem det var. Jeg hadde ikke hørt noe, så jeg responderte negativt på det..
Dagen etter tikka det inn en instendig bønn via Facebook. Jenta det var snakk om gikk i klassen over meg på ungdomsskolen, og var ei god venninne av en av mine beste venninner på denne tida. Så jeg visste godt hvem dette var. Hun hadde sku henta posten på vei hjem fra jobb, og hadde bilen full av unger i alderen 1,5 år - 7 år. Mens ho er utafor begynner bilen å rulle. Hun løper etter den for å prøve å hive seg inn i, og dra opp brekket. Der ho bor er det en relativ bratt bakke ned til huset, og langt til nærmaste nabo. Ryktet går på at da hun nådde igjen bilen så hadde den enten steila opp mot et tre, eller en motbakke slik at den velta rundt på taket. Denne kvinnen var maks uheldig og fikk bilen over seg, og det var overkroppen som fikk støyten.
Siden de bor litt "lost in space" var det ingen som så dette. På et forunderlig vis klarte 7 åringen ( som nå hang opp ned i selen i bilen i likhet med de andre barna) å komme seg ut av selen, og ut et vindu. Han løper til nærmaste nabo. Ingen hjemme! Løper så til neste og forkynner: "Mamma er død!" Naboen blir med, og forventer nok ikke at ungen faktisk har rett. Nesten... Men skjønner kjapt at han ikke klare å løfte en 1600 kg bil aleine, og får tilkalt hjelp. Hun ligger under bilen i 20 min før de får ho laus, og blir frakta til Ullevål i helikopter.
Hun legges i kunstig koma, og kjølas ned. Svever mellom liv og død i ei uke. Familien kallas inn flere ganger, og har det tøft. Mangt et bønnesukk når Himmelen, og håpet om overlevelse og et under er stort...
Mandag kl 12 tikker det inn en mld på mobilen min. Kjersti har gått hjem til Jesus...
Jeg kjenner at selv om jeg ikke kjente deg så godt, så syns jeg dette er forferdelig tragisk. Du døde så altfor tidlig! På en forferdelig måte! Hva må du ikke ha tenkt de sekundene du løp etter bilen for å redde barna dine? Og hvor stor har skrekken vært når du skjønte at bilen falt over deg? Kjente du smerten? Eller blei du slått ut kjapt? Jeg håper det siste. Du var alltid blid og glad når jeg traff deg, og lurte på hvordan det stod til. Takk for det Kjersti! Jeg gleder meg til å treffe deg igjen. Og jeg er veldig glad for at du var en av oss. På Jesu side.
Jeg lurer på hvordan man reiser seg etter noe sånt? Bli enkemann i en alder av 30 og ha 4 barn å ta seg av. Minstemann på bare 1,5 år kommer antakelig ikke til å huske mamma. Eldestemann på 7 begynte på skolen samme dag som mamma døde. Mellomste fylte 4 denne uka. Og mor & far skulle feiret 8 års bryllupsdag denne helga. Liv & død går hånd i hånd på en ironisk måte noen ganger..
fredag 26. august 2011
lørdag 20. august 2011
Korrekt oppvarming, treningstips og sånt..
Jeg har lest endel treningsrelatert i det siste, og kommet over ei side treningsvitenskap.no, hvor bakmannen virkelig har mye lurt å komme med hva trening, og hverdagsplager i muskler/ledd angår.
Her følger en link til korrekt oppvarming, pre-treningsøkt-stretch av aktuelle muskler, egemassasje og mobilisering; http://treningsvitenskap.com/hvor-mye-tid-skal-man-bruke-pa-oppvarmingen/
Eirik Sandvik som står bak atletiskutvikling.no, er også en meget klok mann når det gjelder samme emne. Artiklene hans er noe ukonvensjonelle, og litt på kanten (men det skremmer ikke meg akkurat) men de er allikevel veldi informative og gir den vante, ulærde gymrotte gode tips for bedre treningsteknikk og mindre kroppslige problemer.
Så ta en titt om du har vondt et sted, eller IKKE vil bruke flerfoldige tusener på kiropraktorer eller andre i samme gata. Utrulig hva en kan få til på egen hånd!!!!;)
Her følger en link til korrekt oppvarming, pre-treningsøkt-stretch av aktuelle muskler, egemassasje og mobilisering; http://treningsvitenskap.com/hvor-mye-tid-skal-man-bruke-pa-oppvarmingen/
Eirik Sandvik som står bak atletiskutvikling.no, er også en meget klok mann når det gjelder samme emne. Artiklene hans er noe ukonvensjonelle, og litt på kanten (men det skremmer ikke meg akkurat) men de er allikevel veldi informative og gir den vante, ulærde gymrotte gode tips for bedre treningsteknikk og mindre kroppslige problemer.
Oppvarming kan være så mangt..som å stikke søstern i sia og ha det moro med søsknene..;) |
Så ta en titt om du har vondt et sted, eller IKKE vil bruke flerfoldige tusener på kiropraktorer eller andre i samme gata. Utrulig hva en kan få til på egen hånd!!!!;)
Av i beina
Ja-AAA.. Da hadde jeg overlevd første uke etter ferien. 6 dager på kjennes i kroppen. Undersåttane er heilt mørbanka stakkars. Selv om jeg har gode sko, og bytta i løpet av arb. dagen.
Dette var min første 100 % uke siden moderns 60 års dag tidlig i mars. Så derfor var det en STOR overgang kan man si. Dessuten er lørdagen alltid lang, og i dag var det VELDIG mye kunder og ALTFOR lite folk på jobb. Tragisk! Ikke noe nytt det siste, men hvorfor skjer det ikke noe med det problemet på arb. plassen min? Folk slutter, folk sykemelder både av mentale og fysiske årsaker. Men skjer det noe med årsaken? Nope.
Så trur du jeg gleder meg til å gå ned i stilling? Er det nødvendig å spørre? Nei, det skal bli aldeles, superdupert, overdådig herlig!!!! Så detta var siste fastsatte arb.helg på en stund. Deilig å faktisk kunne legge planer utover høsten, og ikke være bundet av jobb annenhver helg.
I can`t describe this incredible feeling.. Det følas som om jeg har tid til et liv. Ikke bare tid til å eksistere. Eller irritere meg over sjefer som ikke forstår, og som bare gir meg enda mer av det indre stresset min akupunktør påpekte. Du tenker mye du?, sa han da jeg blei "analysert" ved første konsultasjon. Hvordan visste du det? tenkte jeg...
I kveld kunne jeg sikkert ha gått og lagt meg klokka åtte. Men jeg hadde bestemt meg for å nyte en bedre middag, se en god film, (hadde planer om en sykkeltur også...men det ORKA jeg ikke..) og nå skriver jeg t.o.m. et blogginnlegg selv om jeg sitter her med smale kineserøyne. Kjente jeg hadde behov for å skrive litt. Lette litt på trøkket liksom. Å få tankane ut på papiret. Eller ihvertfall skjermen. Reine terapitimen det..;)
God natt, min skatt, god natt...;)
Dette var min første 100 % uke siden moderns 60 års dag tidlig i mars. Så derfor var det en STOR overgang kan man si. Dessuten er lørdagen alltid lang, og i dag var det VELDIG mye kunder og ALTFOR lite folk på jobb. Tragisk! Ikke noe nytt det siste, men hvorfor skjer det ikke noe med det problemet på arb. plassen min? Folk slutter, folk sykemelder både av mentale og fysiske årsaker. Men skjer det noe med årsaken? Nope.
Så trur du jeg gleder meg til å gå ned i stilling? Er det nødvendig å spørre? Nei, det skal bli aldeles, superdupert, overdådig herlig!!!! Så detta var siste fastsatte arb.helg på en stund. Deilig å faktisk kunne legge planer utover høsten, og ikke være bundet av jobb annenhver helg.
I can`t describe this incredible feeling.. Det følas som om jeg har tid til et liv. Ikke bare tid til å eksistere. Eller irritere meg over sjefer som ikke forstår, og som bare gir meg enda mer av det indre stresset min akupunktør påpekte. Du tenker mye du?, sa han da jeg blei "analysert" ved første konsultasjon. Hvordan visste du det? tenkte jeg...
I kveld kunne jeg sikkert ha gått og lagt meg klokka åtte. Men jeg hadde bestemt meg for å nyte en bedre middag, se en god film, (hadde planer om en sykkeltur også...men det ORKA jeg ikke..) og nå skriver jeg t.o.m. et blogginnlegg selv om jeg sitter her med smale kineserøyne. Kjente jeg hadde behov for å skrive litt. Lette litt på trøkket liksom. Å få tankane ut på papiret. Eller ihvertfall skjermen. Reine terapitimen det..;)
God natt, min skatt, god natt...;)
søndag 14. august 2011
Runner`s high
Det er det de kaller den følelsen man får av velvære etter en god løpetur. Medisinsk sett er det vel utskillelse av endorfiner (hormoner som gjør at du føler deg vel..), og man får et slags kick. Lykkerus om du vil.
![]() |
Jæren i sommersol på en uvanlig vindstille dag. Sånt kan me` lika.. |
Min bror kommenterer alltid at min svigerinne alltid er så glad etter hver treningsøkt. Well, there you have it my brother! Selv merker jeg stor forskjell på humøret etter en dag med laber innsats blant manualene eller en dag hvor jeg trener mer intensivt og inkluderer en pulsforhøyende kondisøkt på slutten. Det siste er å anbefale! Whitout a doubt!
Har jeg dessuten satt ny løftepers, kjenner jeg også at den umiskjennelige kick-følelsen brer seg. Skikkelig digg! Jeg har alltid likt å løfte, og kjenner du meg godt har du helt sikkert blitt utsatt for et forsøk på å få deg til å miste bakkekontakten..;) Foreldre, venner, kollegaer, sjefer..ingen slepper unna!;)
Jeg husker at da vi skulle flytte inn i huset i Hvarnes ( jeg var vel 4 år da vi kom til Vestfold) snakka jeg og mamma om hvor mange rom vi sku ha, og hva slags rom vi ønsket oss. Vi var begge enige om et treningsrom (mamma tenkte vel mest på ergometersykkel, ribbevegg og en kjerringvekt eller 2..), jeg hadde andre planer. Jeg var vel LITT mer enn 4 vil jeg tro, men denne "løsta" meldte seg altså tidlig for min del. Min mor var en bremsekloss ift tidlig løfting, så da blei det ikke noe særlig før jeg var utvokst (age 16..) Men vi fikk aldri dette rommet heller. Søren!!:p
For min del kan også det å mestre noe jeg er litt smånærvøs for på forhånd, føre til samme happy resultat. Som å lese bibelvers høyt i ei kjerke, eller å holde en tale. Men om jeg får samme kicket avhenger også av responsen en får. Hvis ingen ler av vitsene mine, og jeg stammer, kremter og orda går i stå...vel, da vil man helst bare setta seg ned igjen. Forsvinne i et hull i bakken liksom. Men heldigvis sjelden det skjer. (både følelsen av mislykkethet..og hullet i bakken..:p)
Så man kan altså snu sinnet og humøret sitt bare ved å komme seg ut en tur. Ikke bare får du fornyet energi, men du snur munnvikene fra å peke nedover til å peke oppover. Jeg har jo vært endel sjukemeldt, og så lenge jeg har klart å stå på beina har jeg prøvd å få til enten en liten gåtur eller en treningsøkt daglig. Det gjør så mye for både kropp & sjel!!! Verdt et halleluja vil jeg nesten si. Så spenn på deg joggeskoa og kom deg ut!:D
lørdag 13. august 2011
Tjueåtte
Det er rart det der å bli eldre. Som liten går tida fryktelig saaakte å man tenker det er kjempelenge til man er "stor". Så plutselig er man der, og tida løper avgårde med sjumilssteg. Har alt for mye en vil ha gjort, men tida bare løper fra en. Så da er det bare å prioritere..og å feire seg selv litt årlig er viktig syns jeg. Alternativet til å bli eldre ville jo vært å ikke eksistert, og det hadde jo ikke vært så stas..
Så her følger litt bilder av årets feiring...
Så her følger litt bilder av årets feiring...
![]() |
Grilling ved Melsvatnet |
![]() |
Tankefulle Lima.. |
Tante Sølvi.. |
![]() |
"Versegod kjære, her er pølsa du bestilte.." |
![]() |
"Så liten var fisken jeg fikk!".. |
![]() |
Ingenting er bedre enn en sofa fylt med latter og gode venner..livets krydder! |
![]() |
Etter som kvelden seig på havna noen av oss på gulvet..ei Cola flaske kan brukas til så mangt..;) |
Sommeren `11 gjennom en mobil..
Man må innse at man blir gammel når man tar årets første bad i slutten av juli.. |
![]() |
Man blir tørst når man er på heit Sverigetur. Men medaljen har en bakside, det må jo ut igjen en gang..:p |
![]() |
Litt småskjeiv i øya..men mat må en ha! |
![]() |
Pappa leiker snekker.. |
![]() |
Sol..sommer..og...epler! |
![]() |
"Piiiiuuuuuussss"... |
![]() | |
UL blir bare bedre og bedre for hvert år..:) |
![]() |
Broder TJ klar for dåp til minstejenta.. i lakserødt slips (rosa..;) |
![]() |
Min kjære kusine AC og mann Fredrik svingte innom G Max på vei til Sørlandet. Kjempestas å se dere igjen! Grattis som foreldre! |
![]() |
Kjekt med nypolert bil som man kan speile seg i..;) |
![]() |
Rutta og rockstar Pappa... |
torsdag 11. august 2011
Når ikke alt er enkelt..
Her om dagen...( vel, er sikkert 1,5 mnd siden nå) la en Facebook-venn ut en link om abort. Jeg tenkte jeg skulle dele den med dere. Men jeg vil advare dere om sterke bilder, her ser du ALT!!!
http://www.abortnej.se/
Det er ikke vanskelig å bli abortmotstander etter å ha sett dette. Det er jo ingen tvil om at det er et lite menneske man tar livet av! Samtidig er det viktig å tenke på at det er mange ulike årsaker til en graviditet, og det er ikke alle omstendigheter hvor et barn bør komme til verden. I utgangspunktet er jeg abortmotstander, og mener at et liv er like mye verdt om det er 1 mnd gammelt eller 11 år. Men jeg kan forstå at valget blir vanskelig om man fx utsettas for overgrep, og blir gravid som følge av dette. Man kan være heldig å få et barn som bare blir til velsignelse for sin mor, og det kommer noe godt ut av den vonde opplevelsen. Men det kan også bli slik at man blir mint på denne hendelsen hver dag for resten av sitt liv. Hmm.. så det er ikke et lett valg.
Jeg føler ofte at det i mange kristne sammenhenger er mye usunn fordømmelse. Det er lett å snakke om rett og galt, og hytte med pekefingeren når noen ikke gjør slik en selv mener er best. Det er også mye lettere å snakke om "tabu-emner" så lenge de bare er teori for en, enn det er når noen eller deg selv lever midt oppe i det.
Det er lett å si at abort er uakseptabelt, eller at homofili er en feil. Men hva ville du sagt om en du kjente slet med noe av dette? Jeg mener ikke at man skal snu 180 i slike sammenhenger, bare fordi en du har tett på livet er i denne kategorien. Men det jeg vil fram til, er at man kan belyse saken fra flere sider, og allikevel være glad i mennesket det er snakk om. Du skal si din mening når folk spør om den, men ikke tråkke på de. Det er stor forskjell på å fordømme, og å bedømme. Ikke-troende kan heller ikke "tvinges" til å leve etter våre "kristne regler", men det er viktig at man ytrer sin mening som kristen, og belyser temaet fra flere vinkler.
Er det abort det gjelder, tror jeg spesielt det er viktig at vi som kristne kan være forkjempere for livet. Samfunnet heller jo veldig mye i motsatt retning, både ved livets start ( abort etter en fuktig natt på byen er heilt ok) og ved dets ende ( euthanasi). T R A G I S K !!!!!
Homofili er jo et tema som er på frammasj. Det har jo "eksistert" ganske lenge, men folk har vel blitt mer åpne de siste tiårene sånn at det er mer "synlig" enn tidligere. Dette er jo også et tema som i likhet med abort kan føre til kinkige situasjoner som kristen. For Bibelen sier jo at vi er skapt som mann og kvinne med hensikt (anatomi..u get it?!) , og derfor går homofil kjærlighet på tvers av våre prinsipper for riktig samliv. Det kan derfor ikke være særlig enkelt for en kristen som kanskje måtte kjenne på disse følelsene, men samtidig vet at dette er feil og et område som er "off limits". For hvem ønsker vel ikke å finne noen å bli gammel med?
Samtidig er det jo mange mennesker som lever fullgode liv, rike på opplevelser og vennskap, selv om de er aleine. Ikke alle finner noen, og ikke alle ønsker dette heller. Livet har heldigvis mye å by på, og så lenge man har noe å pusle med, og gode venner tror jeg man ha et godt liv uten den eneste ENE. Jeg håper det hvertfall...
"to all the singles out there: may you be blessed with good friendships, a job that you enjoy and the blessing of a good health"...
http://www.abortnej.se/
Det er ikke vanskelig å bli abortmotstander etter å ha sett dette. Det er jo ingen tvil om at det er et lite menneske man tar livet av! Samtidig er det viktig å tenke på at det er mange ulike årsaker til en graviditet, og det er ikke alle omstendigheter hvor et barn bør komme til verden. I utgangspunktet er jeg abortmotstander, og mener at et liv er like mye verdt om det er 1 mnd gammelt eller 11 år. Men jeg kan forstå at valget blir vanskelig om man fx utsettas for overgrep, og blir gravid som følge av dette. Man kan være heldig å få et barn som bare blir til velsignelse for sin mor, og det kommer noe godt ut av den vonde opplevelsen. Men det kan også bli slik at man blir mint på denne hendelsen hver dag for resten av sitt liv. Hmm.. så det er ikke et lett valg.
Jeg føler ofte at det i mange kristne sammenhenger er mye usunn fordømmelse. Det er lett å snakke om rett og galt, og hytte med pekefingeren når noen ikke gjør slik en selv mener er best. Det er også mye lettere å snakke om "tabu-emner" så lenge de bare er teori for en, enn det er når noen eller deg selv lever midt oppe i det.
Det er lett å si at abort er uakseptabelt, eller at homofili er en feil. Men hva ville du sagt om en du kjente slet med noe av dette? Jeg mener ikke at man skal snu 180 i slike sammenhenger, bare fordi en du har tett på livet er i denne kategorien. Men det jeg vil fram til, er at man kan belyse saken fra flere sider, og allikevel være glad i mennesket det er snakk om. Du skal si din mening når folk spør om den, men ikke tråkke på de. Det er stor forskjell på å fordømme, og å bedømme. Ikke-troende kan heller ikke "tvinges" til å leve etter våre "kristne regler", men det er viktig at man ytrer sin mening som kristen, og belyser temaet fra flere vinkler.
Er det abort det gjelder, tror jeg spesielt det er viktig at vi som kristne kan være forkjempere for livet. Samfunnet heller jo veldig mye i motsatt retning, både ved livets start ( abort etter en fuktig natt på byen er heilt ok) og ved dets ende ( euthanasi). T R A G I S K !!!!!
Homofili er jo et tema som er på frammasj. Det har jo "eksistert" ganske lenge, men folk har vel blitt mer åpne de siste tiårene sånn at det er mer "synlig" enn tidligere. Dette er jo også et tema som i likhet med abort kan føre til kinkige situasjoner som kristen. For Bibelen sier jo at vi er skapt som mann og kvinne med hensikt (anatomi..u get it?!) , og derfor går homofil kjærlighet på tvers av våre prinsipper for riktig samliv. Det kan derfor ikke være særlig enkelt for en kristen som kanskje måtte kjenne på disse følelsene, men samtidig vet at dette er feil og et område som er "off limits". For hvem ønsker vel ikke å finne noen å bli gammel med?
Samtidig er det jo mange mennesker som lever fullgode liv, rike på opplevelser og vennskap, selv om de er aleine. Ikke alle finner noen, og ikke alle ønsker dette heller. Livet har heldigvis mye å by på, og så lenge man har noe å pusle med, og gode venner tror jeg man ha et godt liv uten den eneste ENE. Jeg håper det hvertfall...
"to all the singles out there: may you be blessed with good friendships, a job that you enjoy and the blessing of a good health"...
tirsdag 2. august 2011
Jentetur til Sverige
Søstrene Eiken tilbrakte noen dager i broderlandet Sverige i forje uke. Vi lånte pappas Caravelle, og hadde noen veldig hyggelige dager der borte. Været viste seg fra sin beste side, noe som var sårt tiltrengt etter lange perioder med rett og slett DRITTVÆR!! Stikkord for turen: shopping, polarbrød, vann med fres, imponerende veistandard ( Norge har noe å lære!!!), solbrent, sommerkjoler m.m.
![]() |
Klar for taxfree shopping på båten.. |
![]() |
Nå også klær hos Nav. Noe for Nav i Norge?? |
![]() |
I really LOVE the swedish roads!! |
Abonner på:
Innlegg (Atom)