Jobbutsikter..

Ja, nå har jeg bestemt meg for å prøve meg i jobb igjen. Så på mandag er det "back 2 work". Kjenner jeg har litt blandede følelser egentlig. Gleder meg veldig til å få variasjon i hverdagen igjen. Til å komme meg ut herfra. Treffe mennesker igjen. Føle mening med hverdagen liksom.

Men jeg kjenner også en liten uro med tanke på at kroppen ikke vil takle det. At jeg ikke vil orke både bilkjøring tur-jobbe noen timer og biltur-retur. Så forbønn er VELDIG ønska!! Dessuten kommer jeg til å savne det å ha "fri", og ikke jobbe mange kvelder pr uke.

Denne tida har jeg gitt meg rom for refleksjon ( må bruke litt "voksne" ord innimellom..jeg kan sånt jeg OG nemlig..;), og jeg har virkelig tenkt igjennom hva jeg vil med livet. (har vel skrevet innlegg tidligere om dette og..men litt gjentakelse skader aldri..). Og å jobbe mange kvelder pr uke, ikke ha tid til å pleie eksisterende vennskap i ukene eller etablere nye er noe som irriterer meg.

Det ligger liksom som en sånn "dark cloud above me" for å være litt internasjonal. Vil liksom ikke at jeg skal bli som en av de på gamlehjemmet som mimrer om alt det sprøe de gjorde i ungdommen, og som ikke har noe framtid foran seg. ( Okei..dette hørtes kanskje litt deprimeranes ut..ikke ment så "mørkt & melankolsk)

Men noen ganger er det godt å kalle en spade for en spade. Åpne opp og la sannheten komme for en dag. Ikke skjule seg bak masker. Noe som er lett å gjøre ofte fordi det kanskje ikke er rett tid eller sted for å "lette på trøkket". Nå er det vel heller ikke meninga at en skal dele sine innerste tanker for alle og enhver, men vi trenger alle å få sagt sannheta innimellom og vi trenger alle noen som man føler seg trygg nok på til at man kan si det som det er. Det er nødvendig. Det er viktig. Og det blir så utrolig MYE bedre etterpå!!

Nei, nå må jeg snart gå og ta kvelden her. Skal opp "tidlig" i morra. Har ryddetjeneste på Fokus, så jeg må ikke bli for sein. Dessuten er det jo en grei "generalprøve" til å sku opp igjen til jobb fra man. av. Gusj!! 8 uker med egen døgnrytme setter sine spor azz. Nei, nå får jeg trøkke i meg litt brownies og melk før jeg blunder, og så får jeg vel en god natt? Tror du ikke? Gud velsigne deg!!

Syns dette bildet illustrerer foreldrerollens bakside på en meget treffende måte. TJ prøver å finne et pusterom i hverdagen mens lille Johannes løper rundt som "et olja lyn"...