Back on track?..

Jess, da hadde jeg overlevd første arbeidsdag etter 8 uker "fri". Mentalt sett var dette som å komme til himmelen! Kjente det at jeg virkelig hadde savna det å være omgitt av masse mennesker til daglig. Så det at vi er skapt sosiale er et utsagn jeg definitivt kan skrive under på!!

Helsemessig så var det ikke heilt tommelen opp enda. Kjente jeg var kvalm allerede FØR jeg hadde nådd butikken. Men tenkte at jeg bare måtte prøve. Så jeg holdt ut mine 4 planlagte timer, men var veldig glad da klokka bikka 2 og jeg kunne venda snuta hjemover. Mekka midda hjemme og la meg på soffan for å få hvilt litt. Kjente at jeg virkelig trang øye-hvile, men jeg greide ikke få sove. Kjente at det småverka rundt øya og smerten strålte nedover i kinna. Ubehagelig! Så tenkte jeg; "Søren heller! Jeg gidder ikke ligge her og kjenne på smerten.." så jeg fikk en lys idè og skifta til treningstøy. Angret litt på tanken da jeg kjørte ned til Bryne og kjente at øya protesterte på konsentrasjonen ved bilkjøring, men kom meg nå fram.


Tok  meg ei god styrkeøkt. Ikke noe maksløft, eller typisk lett "kjerring-gym", men kjørte på en intensitet som kroppen tillot. Og det slo meg mens jeg holdt på: jeg har ikke vondt lenger!! Halleluja!! Om det var det at jeg fikk fart på sirkulasjonen, eller endorfinene som bidro vet jeg ikke men jeg følte meg normal i en liten time. Deilig!!

Ubehaget jeg kjente etter jobb kom tilbake etter treninga, men det var heldigvis ikke like intenst. Digg! Så nå vet jeg medisinen for neste "ubehags-ri": styrketrening!!