Og så liksom for å avrunde det hele..

Lukka nettopp opp kjøleskapdøra for en sein kvelds, og vips så fant Soyasausen ut at det var en god idè å følge med. Og før jeg fikk tenkt meg om kjente jeg glassplinter som traff meg i ansiktet. Den lille rakkeren etterlot seg glassskår og soyasprut over heile kjøleskapet, og kjøkkengolvet. Herlig!

Og det verste er at det ikke var første gangen i dag jeg tørka opp Soyasaus. Dessverre! Flaske velta i løpet av natta, så da jeg åpna kjøleskapet i morges måtte jeg vaske over det meste. And then in the evening..the story repeats its self..Oh joy!

Ellers har dagen i dag vært en god dag. Var på sjukehuset å titta på det nyeste tilskuddet i familien Eiken. Thea Sofie til Gunn Terese & Tor Johan. Stas å se sånne småtroll azz! Selv om RS var den som blei mest verpesjuk der og da..Har ikke så veldig framtredanD verpesjukhetsgener jeg, men godt folk er forskjellige..:p

Etterpå blei det pizza, jentesnakk & film hos søstern i Sandes. Kjempekos! Deilig å få preika litt girltalk azz!

Nei, nå er det sengetid kjenner jeg. Så jeg lar kroppen vinne, og følger "trangen".. Heldigvis ikke noe mer Soyasaus som kan gjøre akrobatiske kromspring i natt...

FCUK

Tok meg en tur på Jærdagen i dag. Begynte veldig bløtt med skikkelig regnvær. Kaldt var det og! Så folk stimla sammen på M44, og når man tok rulletrappa opp i 2. etg kjente man liksom tempe`n steig grunna pga alle de regntunge og halvblaute folka som hadde stimla seg sammen der. Ikke noe blivende sted å være over tid om man er var for dårlig luft. Eller plagd av klaustrofobi. Da bør man definitivt heller ikke ta MR av hue/nakke heller..:p

Dagens oppdrag var å kjøpe 30 års bryllupsdagsgave til opphavet, titte litt på folkelivet og finne meg briller. Brillene jeg falt for i første butikk, var veldig fine. Prisen likeså dessverre. Så jeg tok er runde til for å se hvilke andre alternativer som var der ute. Inne på senteret var det fullt kjør med turnoppvisning, og jeg fikk ruska liv i fortrengte akrobatiske minner fra gymmen på ungdomsskolen. *Fysj!* Så fant jeg meg en boutique hvor de hadde litt utvalg, og blei stående å teste ut mulighetene. (av briller, ikke turnere..den siste asosiasjonen kunne misoppfattas gitt..)



Huff! Hater når det er så mye å velge i. Minner meg om lørdager i barndommen hvor man hadde en viss sum penger til det ukentlige lørdagsgodtet. Man liksom kjente smaken av Troikaen i munnen, men samtidig fikk man også fart på spyttproduksjonen når man så en pakke med Smørbukk. VALG!! Det har aldri vært min sterke side. Liker best å ta Ole Brum-varianten; jatakk, begge deler!

Men etter mye om og men stod jeg igjen med 2 briller. Selv om den veldig kjekke, danske optikeren kom med mange forslag ( but unfortunately not in my street..), så hadde jeg endelig klart å komme ned på 2. Lilla og sort. Men det var så langt som jeg greide å komme. Så det endte opp med at jeg tok begge. Heldigvis var det "2 for the price of 1", så da gjorde det ikke no. Så da har jeg den lyse brilla til Snille-KM, og den sorte til Strenge-KM.

Merket kalles Fcuk. Og ja, man får vel asosiasjoner til et helt annet engelsk ord. Det er sikkert bevisst markedsføring vil jeg tro. For en husker det pga den dyslektiske forståelsen av det mindre pene ordet. Ikke det at jeg syns det er så veldig kult å gå rundt å være levende reklameplakat for både "sånn aktivitet/banning" (alt etter oversettelsen), men det var de brillene jeg falt for. Forøvrig har samme "designer" en veldig god parfyme. Kan anbefalas azz..:)

Fra døden til livet

Alvorlig tittel. Men nå har jeg sett lyset. Eller rettere sagt; ikke sett det. Det høres i og for seg negativt ut, men når man tar med i betraktningen at man har vært lyssky en stund (nei, ikke lyssky virksomhet..) så er det veldig positivt å finne en metode for å "dempe belysningen".

Og det kalles briller. Hadde aldri trodd at dette ville ramme meg. Har følt at synet og øya mine har vært gode all min tid, og så for meg at jeg ikke ville trenge hjelpemidler som briller før jeg var blitt gammal. Men akk, den tida...går fort azz! Så jeg er kanskje gammal?! Nei, den merkelappen vil jeg ikke ha på meg ennå. Men synet forandrer seg sies det, and I`m a living proof!

Øya mine har vært skikkelig "crappy" hele den siste uka, og jeg har mislikt det sterkt. Hver kveld når jeg har blunda og liksom sku sovi, så har jeg virkelig kjent at øya er trøtte. Det verka i panna, og søvnen lot vente på seg. Nais...noottt

Når til og med nissene har briller, så kan det vel ikke være sæ gæli?!

I går var jeg hos kiropraktoren min, og det var ho som mente at jeg burde gi briller et forsøk. Jeg fikk briller forje gang jeg studerte i Stavanger ( sammenheng?!..Rogaland+KM=briller??..), men har ikke følt behovet for å bruke de siden. Jeg tok en synstest i midten av april, men når jeg testa brillestyrken etterpå følte jeg ikke no forskjell da. Så jeg gjorde ikke no med det. Testa mine gamle briller tidligere i "svimmelhets-perioden", men blei bare verre. Så testa jeg det på nytt igjen i går, leste litt ( det gikk fint= WOW!), brukte de på jobb ( og mine 4 t der gikk..ehm..brillefint:p), og øya hadde t.o.m. overskudd til litt data/tv før sengetid. Var spent da jeg hoppa til køys, men ingen smerte whatsoever i øyeregionen. GENIALT!!!

Så da blir det vel en tur til brilleland og sjekke om graden er optimal på mine gamle eller om jeg bør oppgradere..men jeg er veldig glad for å ha funnet noe som gir framgang...Halleluja!!:)

Til slutt en liten oppfordring: min søster blogger (og er veldig god til det), og skrev nylig et ektefølt innlegg om sin trofaste følgesvenn Cato, og trenger du litt hjertesmerte i hverdagen så er det lesning å anbefale! (men ikke les det før du får besøk av Klepp Energi som skal bytte strømmåler..da får man bare lange blikk og forklaringsproblem..;)

http://livelovelaugh-andlife.blogspot.com/2011/05/in-loving-memory.html?showComment=1306478904863#c8008164927827304109

Kjærlighet ved første ligg

Har lenge tenkt på å skaffe meg ei ny seng, og her om dagen hadde jeg meg ei runde å testa ut litt. Distriktet her bugner over av møbelbutikker, så det var ikke no å si på utvalget akkurat. Men det meste er jo litt dyrt, så jeg venter til feriepengene kommer. Men skal bli deilig å få noe som er lengre enn meg selv, (så jeg slepper å sove i fosterstilling), med mer bredde og bedre madrass. Kan ikke klage på fastheten på den jeg har nå, men de andre kriteria håper jeg det blir forbedring på!!

Ellers har jeg vært gjennom min første arbeidsuke etter "pausa" mi. Mandag var hard, men allerede fra tirs merka jeg forbedring. Jobba kun etpar timer ons og fre, og jeg trang å sove "middag" når jeg kom hjem for å hente meg inn. Kjenner jeg er sliten i dag, men det er nok ganske så naturlig vil jeg tro.

Har gått til kiropraktor et par uker nå, siden andre med samme tilstand har hatt god effekt av denne type behandling. Jeg håper seff at jeg er like heldig!! Men svimmelhet kan komme av så mangt, så i morra ska jeg på MR i Stavanger for å utelukke eventuelle alvorligheter. Hvis dette er muskulært, (noe jeg håper..) så vil kiropraktoren få fart på formen min!:)

RIP Cato

Vår lengst levende katt og 6. "familiemedlem" gjennom nesten 20 år måtte i går kveld bøte med livet. Den katten har vært et unikum på alle måter. Tålmodig som få. Hun (ja, veit det hørs litt feil ut siden den heter Cato..) har fulgt min søster sin hun var baby, og har dermed lært seg opp til å tåle litt. Husker RS dressa ho opp som ei dokke med kjole og kyse, putta ho i dokkevogna og trilla rundt med ho. Katten fant seg i det utrulig nok.

Den har vært den eneste katten som har hatt tillatelse til å komme ovenpå, til det aller helligste med teppebelagte golver og fine sofaer ikke produsert for kattepiss og andre ekstrementer. Den katten har fått lov til å være i 2. etasje rett og slett fordi den ikke har gjort fra seg inne. Husker en gang vi var borte ei langhelg og hadde glemt katten inne. Ikke fikk den i seg verken vått eller tørt, og huset var når vi kom hjem igjen(muligens av nettopp DEN grunnen) fritt for katte-etterlatenskaper. Men ho hadde ikke herpa det heller i et desperat forsøk på å komme seg ut. Hadde antakelig bare venta på at vi ville komme tilbake igjen en dag. Impringnert!



Den har sovi uendelige timer i RS`seng mens ho har gjort lekser. Den har trøsta en når en har vært lei seg, og intet er vel så trygt som å begrave et tårevått ansikt i en myk kattepels. Den katten har vært reine psykologen, og "sensa" når en var nedfor. Da kom ho bort og "purra" litt, og trøkte nesa mot ansiktet ditt. Ville trøste en.

Den har også vært en hyggelig turkammerat. Folk flest går tur med bikkja, men denne katten likte godt å være med på tur. Dog uten bånd vel og merke. Ikke alltid like trygt å ha ho med når en gikk etter veien, men tok en noen av traktorveiane i skæven var ho gjerne med. Løp noen skritt bak. Og var det varmt hadde ho gjerne tunga ut av kjeften og pesa med jevne mellomrom. Om en gikk for fort kunne ho finne på å sette seg ned å mjaue liksom for å si : "Øy! Du går for fort! Slapp a`litt a`..som du kanskje ser så har jeg ikke så lange bein som deg..så vent på meg!.." Som oftest endte dette med at en snudde og plukka ho opp, og katten virket svært så fornøyd over gratis skyss.

 Jeg har alltid visst at EN DAG ville Cato ikke være mer, men jeg håpte det skulle være leeenge til. Katten har vært i utrulig god form til å være så gammal. Og jeg og RS satt seinast i går og mimra om "hyggelige stunder med Pus".. Lite visste vi at det da på det tidspunktet ikke var noe mer pus...

Sånn jeg har forstått det kom pappa tilbake og skulle kjøre opp i hagen i går kveld. Katten som alltid var vilt begeistra for at "herrefolket" kom tilbake, løp han i møte som så mange ganger før. ( Cato pleide alltid å løpe oss i møte når vi kom fra skolen /jobb og det var en veldig god velkomst å få..) Så blei det dessverre et ublidt møte mellom katt og bil, og siden styrkeforholdet her er relativt ujevnt så måtte dessverre katten tape.

Jeg er glad jeg ikke var hjemme da det skjedde, for da ville jeg sikkert blitt mer emosjonelt påvirka. For en som aldri har hatt kjæledyr er dette vanskelig å forstå at det går ann å bli så glad i en katt. Men det er faktisk mulig. Kjenner det kommer til å bli veldig rart å komme hjem neste gang og så er katten ikke der...

Rest in peace Cato:)

Back on track?..

Jess, da hadde jeg overlevd første arbeidsdag etter 8 uker "fri". Mentalt sett var dette som å komme til himmelen! Kjente det at jeg virkelig hadde savna det å være omgitt av masse mennesker til daglig. Så det at vi er skapt sosiale er et utsagn jeg definitivt kan skrive under på!!

Helsemessig så var det ikke heilt tommelen opp enda. Kjente jeg var kvalm allerede FØR jeg hadde nådd butikken. Men tenkte at jeg bare måtte prøve. Så jeg holdt ut mine 4 planlagte timer, men var veldig glad da klokka bikka 2 og jeg kunne venda snuta hjemover. Mekka midda hjemme og la meg på soffan for å få hvilt litt. Kjente at jeg virkelig trang øye-hvile, men jeg greide ikke få sove. Kjente at det småverka rundt øya og smerten strålte nedover i kinna. Ubehagelig! Så tenkte jeg; "Søren heller! Jeg gidder ikke ligge her og kjenne på smerten.." så jeg fikk en lys idè og skifta til treningstøy. Angret litt på tanken da jeg kjørte ned til Bryne og kjente at øya protesterte på konsentrasjonen ved bilkjøring, men kom meg nå fram.


Tok  meg ei god styrkeøkt. Ikke noe maksløft, eller typisk lett "kjerring-gym", men kjørte på en intensitet som kroppen tillot. Og det slo meg mens jeg holdt på: jeg har ikke vondt lenger!! Halleluja!! Om det var det at jeg fikk fart på sirkulasjonen, eller endorfinene som bidro vet jeg ikke men jeg følte meg normal i en liten time. Deilig!!

Ubehaget jeg kjente etter jobb kom tilbake etter treninga, men det var heldigvis ikke like intenst. Digg! Så nå vet jeg medisinen for neste "ubehags-ri": styrketrening!!

 

Jobbutsikter..

Ja, nå har jeg bestemt meg for å prøve meg i jobb igjen. Så på mandag er det "back 2 work". Kjenner jeg har litt blandede følelser egentlig. Gleder meg veldig til å få variasjon i hverdagen igjen. Til å komme meg ut herfra. Treffe mennesker igjen. Føle mening med hverdagen liksom.

Men jeg kjenner også en liten uro med tanke på at kroppen ikke vil takle det. At jeg ikke vil orke både bilkjøring tur-jobbe noen timer og biltur-retur. Så forbønn er VELDIG ønska!! Dessuten kommer jeg til å savne det å ha "fri", og ikke jobbe mange kvelder pr uke.

Denne tida har jeg gitt meg rom for refleksjon ( må bruke litt "voksne" ord innimellom..jeg kan sånt jeg OG nemlig..;), og jeg har virkelig tenkt igjennom hva jeg vil med livet. (har vel skrevet innlegg tidligere om dette og..men litt gjentakelse skader aldri..). Og å jobbe mange kvelder pr uke, ikke ha tid til å pleie eksisterende vennskap i ukene eller etablere nye er noe som irriterer meg.

Det ligger liksom som en sånn "dark cloud above me" for å være litt internasjonal. Vil liksom ikke at jeg skal bli som en av de på gamlehjemmet som mimrer om alt det sprøe de gjorde i ungdommen, og som ikke har noe framtid foran seg. ( Okei..dette hørtes kanskje litt deprimeranes ut..ikke ment så "mørkt & melankolsk)

Men noen ganger er det godt å kalle en spade for en spade. Åpne opp og la sannheten komme for en dag. Ikke skjule seg bak masker. Noe som er lett å gjøre ofte fordi det kanskje ikke er rett tid eller sted for å "lette på trøkket". Nå er det vel heller ikke meninga at en skal dele sine innerste tanker for alle og enhver, men vi trenger alle å få sagt sannheta innimellom og vi trenger alle noen som man føler seg trygg nok på til at man kan si det som det er. Det er nødvendig. Det er viktig. Og det blir så utrolig MYE bedre etterpå!!

Nei, nå må jeg snart gå og ta kvelden her. Skal opp "tidlig" i morra. Har ryddetjeneste på Fokus, så jeg må ikke bli for sein. Dessuten er det jo en grei "generalprøve" til å sku opp igjen til jobb fra man. av. Gusj!! 8 uker med egen døgnrytme setter sine spor azz. Nei, nå får jeg trøkke i meg litt brownies og melk før jeg blunder, og så får jeg vel en god natt? Tror du ikke? Gud velsigne deg!!

Syns dette bildet illustrerer foreldrerollens bakside på en meget treffende måte. TJ prøver å finne et pusterom i hverdagen mens lille Johannes løper rundt som "et olja lyn"...