Distanse

Min far..(nei, jeg mener Pappa..) tok et bilde av meg første dagen som massasjeterapeut. Tilfeldighetene ville ha det til at de var i strøket, da jeg åpna opp. På bildet stirrer det mot meg en voksen kvinne med et tydelig stolt smil på eget kontor (hvertfall nesten). Jeg vet at kvinnen på bildet er meg, men jeg klarer ikke helt å skjønne det.

En ting er at hu ser mye eldre og voksen ut, enn jeg føler at jeg er. En annen ting er at ho faktisk endelig gjør det ho har ønsket en altfor lang stund nå, og det at det er blitt realitet er vanskelig å fatte. En tredje ting er at ho faktisk ser seriøs, og kompetent ut. Selv om ho langtfra føler seg så utlærd som hu skulle ønske. Men så sier de at en lærer så lenge en lever, og at den dagen en trur en kan alt, er en virkelig ute å kjøre. Så da har jeg mitt på det tørre..;)

Jeg har i det siste fundert endel over tilværelsen. Jeg har fått mindre kveldsarbeid etter forandring i arbeidet, og det gir meg mer tid til fundering. Men jeg skulle gjerne brukt litt mer av den tida på mine gamle venner (ja, dere vet hvem dere er..;), men fritid for en singel er noe helt annet enn en fritid for en husmor. Det at det er et stykke Distanse til dere også, hjelper ikke akrat på saken. Jeg hadde vel håpet at når jeg flytta hit, sku jeg få se dere mer enn annenhver uke.

Mer tid til små sjarmtroll som han her, har jeg hvertfall..;)

Men siden dette ikke er tilfelle, så har jeg innsett nederlaget og driver å utvider min sosiale horisont. Hivi meg med i ei huskjerke i regi av bedehuset på Klepp, men kjenner at det er å trø litt utafor komfortsona. Men det er sunt å utfordre seg selv litt, og lar jeg være vil tilværelsen min bli ensom og dritkjip. Og et sånt liv akter jeg ikke å ha.

Jeg liker bedre G Max nå som jeg ikke er der så ofte. I de avd nærmast min egen er det en stor andel gutter (nei, jeg kan ikke kalle de menn..), og det er faktisk ganske hyggelig!! Det har kommet en del nye (når gjør det ikke det på G Max by the way?!:p), og det hjelper på "stemninga". I går blei jeg kroppstakla av en fra friluft. Litt sånn rugby-stil rett i mage/hofte-regionen. Tok meg litt på senga egentlig. (men ikke bokstavlig!..) Følte det var litt sånn flørting anno barneskolen..

I aften har jeg mekka lavkarbo-pizza igjen. Savna den gode smaken, og solide metthetsfølelsen det gav meg da jeg hadde en sniktitt i lavkarbo-land på vårparten. Mekka meg proteinpannekaker tidligere i uka, men i etterkant streika magan som et resultat av denne murstein-føden så da blei det retur til grønnsak/kjøtt/bær/egg-livet mitt. Trivas godt her azz. Men trenger en avstikker via polarbrød, smågodt og en tur i isboksen innimellom.

Livet må nytas. Men samtidig savner jeg det å trene fullt ut. Nå er jeg litt lei av sykling og svømming, og siden beina mine ikke funker for løping (crap) er det ikke mange kondisrelaterte treningsformer for en pers igjen. Argh! Hadde et snev at begynnende god kondis tidligere, men det rant ut i dass da jeg gikk lei av ensformigheten!..#møkk-dritt-piss-for-søren!!#

Kanskje jeg skal begynne med dette? (take your pick..;)

A perfect day..

I går hadde jeg en god dag. Ikke det at resten av de er dårlige, men i går var det en særs god dag! Fri fra jobb, og masse artige ting og fine mennesker på programmet.

Startet det hele med en god frokost, deretter blei det en tur på treningssenteret og fikk rasa litt fra meg blant muskuløse menn og velbrukte hantler. Hver gang jeg går ut derifra føler jeg meg som et nytt menneske! Driver du ikke med det, så skal jeg si deg en ting: trening anbefalas!! Det er bra for det fysiske så vel som det mentale!! Forebygging er Norge RÆVVA på, men du kan få livskvaliteten din opp mange hakk bare ved å være fysisk aktiv kjære leser!! Ikke tid sier` u? Ta deg tid!

Etterpå var det stress hjem, lage mat, hoppe i dusjen (ikke bokstavlig..) koppe Marta (nærmer seg eksamen nå serru..må lesas også!isj!!), og etterpå blei det en fin liten spasertur i Sandtangen med samme damen.

Veien videre bar til familien Eiken på Vigrest, hvor jeg hilste på både de små & store gulla mine. Så barnetv med herlige Johannes, og spiste ALTFOR MYYYYEEE taco etterpå. *pjuuuk* Med godt da!;)

Til slutt avrundet jeg den perfekte dagen med å besøke Lye`n i Egers. Takk for praten SJ!:) Senga inntok jeg nærmere kl 3 i natt, og sovnet søtt og mett på inntrykk.

Alle disse dagene som kom og gikk..ikke visste jeg at de var selve livet..

Periodevis er jeg særs god til å skrive innlegg jevnlig, men i det siste har det vært mye på tapetet (deilig det da!;) så da blir blogging nedprioritert. Forje helg blei det en tur til Egersund med camping over til søndan. Alltid hyggelig å tilbringe noen timer med familien Lye:)

Viktig å ha tunga rett i munnen under luftige svev!

Massasje har bieffekter..;)

"Hva kan vi finne under denne røde tingen her mont tro?"...

Ellers var den lille familien Eiken innom "kontoret" denne uke før de skulle videre på høstferie hos "farmor & farfar".. Du og du hvor rart det er å si sånt om egne foreldre. Ser liksom bare for meg mine egne besteforeldre på fars sida, og føler ikke at opphavet er så "gamle" ennå at de kan puttas i den kategorien ennå. For det betyr jo bare at jeg må erkjenne at jeg er "litt voksen" sjøl..:p

 

De har pynta opp toalettene på G Max...

..og det ene finere enn det andre..:p

I helga har jeg vært på kopping-kurs i Sandnes, var genialt bra!! Og tror armane mine vil takke meg i det lange løp også!.. Men etter å ha blitt behandla både tohendig, og firhendig samtidig så kjenner jeg at det VIRKELIG er på tide å bysselalle.. Kyllingfileen er steikt, og egga kokt så da er jeg klar for en ny dag i livet. Men først; let`s sleeeeeep!!;)

Goe tie`...

For tida har jeg det veldig bra. Begynte i ny jobb i går, og for de som ikke vet det så var det i en jobb som massasjeterapeut, på en kiropraktorklinikk på Bryne. Dette er noe jeg har drømt om helt siden jeg starta opp studiet, men det har dessverre blitt utsatt aaaaltfor søren meg lenge!!

Hadde en rolig start med et passe antall kunder, og dagen gikk leikande lett! Det var en så utrolig digg følelse å være der en skal være! Ikke det at massasje er toppen av lykke, men det å kunne hjelpe andre til en bedre hverdag, og ha friheten ved å være "sin egen herre" er ubeskrivelig HERLIG!!! Anbefalas!

Ellers så er det forandringer på toppen i G Max, og jeg håper & tror at det er til det bedre!!! ( Endelig!!!!)


Denne uka har opphavet vært vestover, de var i Harald`s og Trine`s bryllup i helga, og så har de bodd hos meg fra man til i går. Jeg har jo vært på jobb, men siden jeg nå er i oppstart av ny jobb så har jeg også hatt litt mere fritid enn hva jeg ville hatt sånn midt i uka. Så jeg har sett de sånn "akkurat passe"..;)

Hadde planer om å ta turen å kikke i dette bryllupet på lørdag, men da jeg kom ut til kjerra lørdag ettermiddag var det ene bakdekket flatt så da endte jeg opp med å leike "handywoman" istedet. Litt teit taiming sånn sett..selv om det alltid er praktisk å kunne skifte dekk selv;) Det viste seg at jeg måtte kjøpe nytt dekk, men når gutta på gølvet på Klepp Auto er så behjelpelige så overlever man jo det og!;)




Og når vi først er inne på uhell; da jeg var på vei til avd.møte på G Max i går kveld så smalt det voldsomt i bilen..jeg tenkte: "Hva i all verden var det? Fikk jeg stein på taket?" Men så fortsatte den knusende lyden og jeg titta nærvøst ned på frontruta: "Søren!!" Der var det i ferd med å bre seg en solid steinstprut-rosett.. Tror ikke E39 og jeg er gode buddies. Er 2. gangen jeg får det der nemlig...:p

Alt for tidlig..

For 1,5 uke siden fikk jeg en sms fra modern om at ei Kveldejente var utsatt for ei bilulykke, og ho lurte på om jeg visste hvem det var. Jeg hadde ikke hørt noe, så jeg responderte negativt på det..

Dagen etter tikka det inn en instendig bønn via Facebook. Jenta det var snakk om gikk i klassen over meg på ungdomsskolen, og var ei god venninne av en av mine beste venninner på denne tida. Så jeg visste godt hvem dette var. Hun hadde sku henta posten på vei hjem fra jobb, og hadde bilen full av unger i alderen 1,5 år - 7 år. Mens ho er utafor begynner bilen å rulle. Hun løper etter den for å prøve å hive seg inn i, og dra opp brekket. Der ho bor er det en relativ bratt bakke ned til huset, og langt til nærmaste nabo. Ryktet går på at da hun nådde igjen bilen så hadde den enten steila opp mot et tre, eller en motbakke slik at den velta rundt på taket. Denne kvinnen var maks uheldig og fikk bilen over seg, og det var overkroppen som fikk støyten.

Siden de bor litt "lost in space" var det ingen som så dette. På et forunderlig vis klarte 7 åringen ( som nå hang opp ned i selen i bilen i likhet med de andre barna) å komme seg ut av selen, og ut et vindu. Han løper til nærmaste nabo. Ingen hjemme! Løper så til neste og forkynner: "Mamma er død!" Naboen blir med, og forventer nok ikke at ungen faktisk har rett. Nesten... Men skjønner kjapt at han ikke klare å løfte en 1600 kg bil aleine, og får tilkalt hjelp. Hun ligger under bilen i 20 min før de får ho laus, og blir frakta til Ullevål i helikopter.

Hun legges i kunstig koma, og kjølas ned. Svever mellom liv og død i ei uke. Familien kallas inn flere ganger, og har det tøft. Mangt et bønnesukk når Himmelen, og håpet om overlevelse og et under er stort...

Mandag kl 12 tikker det inn en mld på mobilen min. Kjersti har gått hjem til Jesus...

Jeg kjenner at selv om jeg ikke kjente deg så godt, så syns jeg dette er forferdelig tragisk. Du døde så altfor tidlig! På en forferdelig måte! Hva må du ikke ha tenkt de sekundene du løp etter bilen for å redde barna dine? Og hvor stor har skrekken vært når du skjønte at bilen falt over deg? Kjente du smerten? Eller blei du slått ut kjapt? Jeg håper det siste. Du var alltid blid og glad når jeg traff deg, og lurte på hvordan det stod til. Takk for det Kjersti! Jeg gleder meg til å treffe deg igjen. Og jeg er veldig glad for at du var en av oss. På Jesu side.

Jeg lurer på hvordan man reiser seg etter noe sånt? Bli enkemann i en alder av 30 og ha 4 barn å ta seg av. Minstemann på bare 1,5 år kommer antakelig ikke til å huske mamma. Eldestemann på 7 begynte på skolen samme dag som mamma døde. Mellomste fylte 4 denne uka. Og mor & far skulle feiret 8 års bryllupsdag denne helga. Liv & død går hånd i hånd på en ironisk måte noen ganger..

Korrekt oppvarming, treningstips og sånt..

Jeg har lest endel treningsrelatert i det siste, og kommet over ei side treningsvitenskap.no, hvor bakmannen virkelig har mye lurt å komme med hva trening, og  hverdagsplager i muskler/ledd angår.

Her følger en link til korrekt oppvarming, pre-treningsøkt-stretch av aktuelle muskler, egemassasje og mobilisering; http://treningsvitenskap.com/hvor-mye-tid-skal-man-bruke-pa-oppvarmingen/

Eirik Sandvik som står bak atletiskutvikling.no, er også en meget klok mann når det gjelder samme emne. Artiklene hans er noe ukonvensjonelle, og litt på kanten (men det skremmer ikke meg akkurat) men de er allikevel veldi informative og gir den vante, ulærde gymrotte gode tips for bedre treningsteknikk og mindre kroppslige problemer.

Oppvarming kan være så mangt..som å stikke søstern i sia og ha det moro med søsknene..;)

Så ta en titt om du har vondt et sted, eller IKKE vil bruke flerfoldige tusener på kiropraktorer eller andre i samme gata. Utrulig hva en kan få til på egen hånd!!!!;)

Av i beina

Ja-AAA.. Da hadde jeg overlevd første uke etter ferien. 6 dager på kjennes i kroppen. Undersåttane er heilt mørbanka stakkars. Selv om jeg har gode sko, og bytta i løpet av arb. dagen.

Dette var min første 100 % uke siden moderns 60 års dag tidlig i mars. Så derfor var det en STOR overgang kan man si. Dessuten er lørdagen alltid lang, og i dag var det VELDIG mye kunder og ALTFOR lite folk på jobb. Tragisk! Ikke noe nytt det siste, men hvorfor skjer det ikke noe med det problemet på arb. plassen min? Folk slutter, folk sykemelder både av mentale og fysiske årsaker. Men skjer det noe med årsaken? Nope.

Så trur du jeg gleder meg til å gå ned i stilling? Er det nødvendig å spørre? Nei, det skal bli aldeles, superdupert, overdådig herlig!!!! Så detta var siste fastsatte arb.helg på en stund. Deilig å faktisk kunne legge planer utover høsten, og ikke være bundet av jobb annenhver helg.  

I can`t describe this incredible feeling.. Det følas som om jeg har tid til et liv. Ikke bare tid til å eksistere. Eller irritere meg over sjefer som ikke forstår, og som bare gir meg enda mer av det indre stresset min akupunktør påpekte. Du tenker mye du?, sa han da jeg blei "analysert" ved første konsultasjon. Hvordan visste du det? tenkte jeg...

 I kveld kunne jeg sikkert ha gått og lagt meg klokka åtte. Men jeg hadde bestemt meg for å nyte en bedre middag, se en god film, (hadde planer om en sykkeltur også...men det ORKA jeg ikke..) og nå skriver jeg t.o.m. et blogginnlegg selv om jeg sitter her med smale kineserøyne. Kjente jeg hadde behov for å skrive litt. Lette litt på trøkket liksom. Å få tankane ut på papiret. Eller ihvertfall skjermen. Reine terapitimen det..;)

God natt, min skatt, god natt...;)