Blir du sett?

Blogging er veldig populært for tida. Likeså nettsteder som Twitter, Facebook og andre "sider" hvor man kan dele sin hverdag med både kjente og ukjente. Man velger selv hva man legger ut av info, men man kan ikke alltid styre hva andre legger ut om en. Så er man på fest, og det er et kamera (eller i disse dager; en mobil..) i nærheten, bør man oppføre seg.

Jeg har tenkt litt på dette hvorfor vi er blitt så flinke på å blogge og "vise oss fram" på nett. Samfunnet har forandret seg de siste årene takka være all denne avanserte, moderne teknologien. Tanken var vel at hverdagen sku bli enklere, mer effektiv og at det summa summarum skulle være positivt. Ja, det er sikkert mye som har blitt bedre på mange måter. Men streiker dataen, mobilen eller andre ting som vi er blitt "avhengig" av, så går jo verden i spinn for oss. For hva i all videste verden skal vi gjøre nå? Det samme gjelder jo verden generellt, det meste er jo maskinelt/elektronisk styrt, så om noen finner ut en måte å "disconnecte" dette på, kan de styre det meste og det kan gå riktig ille om det havner i gale hender.( Die Hard 4 er et godt eksempel..)

Det er selvfølgelig positivt at man følger med "nettstrømmen", og man kan jo gjenoppta gamle vennskap i disse Facebook-tider. Og for oss som er litt sjenerte så er jo sms og mail et velsigna tilskudd til vanlige face2face samtaler, og telefonering. Men jeg tror også at all denne tilgjengeligheten som dette åpner for, kan ha negative konsekvenser. Aldri helt fri og avstengt fra omverdenen. Og man kan fort gli inn i denne virtuelle verdenen, og "forsvinne" fra den virkelige. Man MÅ jo ikke lenger gå på butikken for å handle, (verken det ene eller det andre..), man kan jobbe hjemmefra, og man kan bli kjent med nye mennesker hjemmefra. Alt du trenger en en computer!

Jeg tror blogginga har erstatta litt av de vanlige samtalen man gjerne hadde med hverandre. Man har ikke lenger tid, eventuelt prioriterer ikke, å treffe folk, så man utøser alle sine tanker på nettet. Noe form for "uttømming" via nett er sikkert bra, men ikke alt. Statuser som "nydusja", "diarê-dag..", eller "jeg hater jobben min!", er ikke ting jeg trenger å vite. Og ærlig talt så er nettet heller ikke rette arenaen å fortelle det på..

Så ring en gammel venn, invitêr noen over på middag eller få noen med deg på en luftetur i Guds frie natur. Benytt den tiden du har til å pleie allerede eksisterende vennskap, og jobb litt ekstra for å skaffe deg nye i den virkelige verden. Har funnet ut det at det er ikke like lett å få venner når man har begynt å jobbe, så det krever litt ekstra egeninnsats enn når man var student. Men målet er verdt det!