Den månedlige plage

ADVARSEL!!!!: Er du mann eller sart sjel så er ikke dette innlegget noe for deg. Her vil det komme detaljer du antakelig ikke vil vite. Fortsetter du, så er det på eget ansvar!

Du greide ikke å holde deg unna nei?! Nysgjerrigheten ble for stor?.. Tenkte jeg det ikke..

Dette er et innlegg jeg lenge har hatt lyst til å skrive. Mest fordi jeg blir inspirert månedlig, og også fordi det er en litt irriterande greie vi kvinner har. Som oftest glemmer jeg tanken om et innlegg når jeg er perioden er over, men denne gangen har jeg det friskt i minnet, og følte det var på tide med noen tanker på papiret...øøhh..skjermen.

Om du er mann er det fortsatt mulige du ikke skjønner hva jeg snakker om. Men da skal jeg altså gjøre deg den tjenesten å opplyse deg litt; mensen! Leste nylig et innlegg om dette på en treningsblogg, hvor temaet var om folk trente når de hadde mensen. Lucky people! tenkte jeg da. For trening er noe av det siste jeg tenker på når det står på som verst.

Du har ikke hatt en "ordentlig" mensen før du har måttet holde deg hjemme fra jobb/ skole, med kroppen full av Ibux med dertilhørende halsbrann. Kveila sammen i forsterstilling for magan vrenger seg, du kaldsvetter og presser den overheite varmeflaska mot magan så hardt at den nesten går gjennom. ( varmeflaska er så varm at du nesten får brannsår på magan, men du bryr deg ikke. Du gjør alt for å døyve krampetrekningene i nedre del av magen..) Og så vil det ikke gi seg, og du kjenner kvalmen komme sigende.. Klarer du å trene i denne situasjonen, ja da er du OVERMENNESKELIG!!!!

Jeg skulle hente sykemeldinga hos legen på torsdag, og kjente at magesmertene bygde seg opp før jeg gikk ut døra. Hadde tatt smertestillande, men som endel ganger tidligere håpte jeg at de ikke skulle bli så ille at det ble nødvendig med "dop". Atter en gang tok jeg feil (burde ha lært etter snart 14 år med dette..), og fikk i meg "drøgsa" for seint. Attpåtil var det skikkelig steikande sol, men jeg satt der i tykk collegegenser og jakke med varmeflaska trøkka under genseren. Måtte samle meg litt i bilen før jeg gikk inn på legekontoret. Trekke pusten. Unngå kvalmen som lurte under overflaten.

Heldigvis måtte jeg ikke vente så lenge på papira mine, og kom meg "tørrskodd" (uspydd) tilbake til bilen. Håpte jeg skulle få levert papira på Nav og postkontor. Idët jeg forlater Bryne kjenner jeg den vante "rett-før-du-spyr-følelsen" i munnen. Svelger som besatt og sender en stille bønn om at "ikke nå Gud". Titter meg febrilsk rundt etter en pose, men jeg som ellers pleier å være forberedt for det meste, har ingen pose i bilen. "Søren! Dette kan bli flott"..tenker jeg. Svelger, puster og ber enda mer.

"Kanke spy mens jeg kjører sjæl".. Ser for meg scenarioer hvor jeg enten dekorerer heile frontruta med dagens frokost (for jeg må jo holde øya på veien når jeg er sjåfør) eller at jeg tar sjansen og titter ned i dêt "bølja" kommer og får heile herligheten i fanget, på gulvet og der det ellers måtte lure seg inn. "Nais"..tenker jeg..og så kjøre hjem i nedspydd bil og få vaska ut herligheta, helst usett. For det ville jo være typisk om huseieren er ute akrat nå, og jeg kommer hjem stinkande og flott og i dårlig form..

Jeg nærmer meg Klepp og kjenner at "Nei, jeg skal hvertfall ikke på Nav." Da hadde jeg kanskje fått en båre eller noe, siden Legevakta er rundt hjørnet..Og LITT oppmerksomhet for spying midt i sjukemeldingskøen. Ja, det hadde jo vært god grunn til å gi meg penger hvertfall?!

Ja, du lurer vel fælt på åssen dette endte?! Jo, bønnen min blei hørt og jeg kom meg hjem. Slang fra meg alt som het legepapirer, fylte varmeflaska på XTRA HOT, reiv av meg "vintertøyet" og stupte i seng.

Var heldig med utgangen denne månan. Ikke alltid det har gått sånn. Og andre måneder er det helt overkommelig. Ikke at det noen gang er OK å ha mensen, men jeg har jo innfunnet meg med at det er sånn naturen er kreert. Men hadde jeg vært tilstede når kvinnens oppgaver og byrder ble utdelt, ville jeg ha gitt Gud et og annet råd her. Ikke nok med at det er smertefullt, men det blir fort dyrt med alle binda, tampongane og pillane en må ta. Så må en unngå lyst tøy (ikke på overkroppen da..), en må passe ekstra godt på i sofaer, "sjekke" at alt er i orden ofte, og man må sove på sida. Dessuten tar det ekstra laaang tid på do. Som om ikke det var kjedelig nok i utgangspunktet, og et sted man ville være kortast mulig fra før.

Argh!! Nei, menn dere vet ikke hvor godt dere har det azz!! Må ærlig innrømme at jeg gjerne skulle vært mann 1 uke pr mnd. Og gjerne også når man er på biltur og naturen melder seg. Bare å snu ryggen til bilveien, vippe`n ut og gjøre seg ferdig. Ikke noe flashing av hele understellet for alle skuelystne og tutekåte trailersjåfører som tilfeldigvis kjører forbi akrat da...

Om du er mann og fortsatt leser, så må jeg si at dette ble ikke så "ille" og detaljert som frykta. Jeg kunne skrevet MYE mer, men følte jeg fikk ut det jeg hadde på hjertet på en "nøytral" måte, og det var kanskje like greit?

Stølhet

Nå har jeg vært borte fra jobb i snart 7 uker (Ohoy! Er det virkelig så lenge??!) Kan ikke skryte på meg at det har gått fort, for jeg har vært "tilstede" og følt hvert landryge minutt. Men når en ser sånn tilbake på det..så ja, da har det jo gått ei stund..

Har følt meg litt bedre for hver uke, og nå begynner jeg å virkelig tro at jeg skal bli bra igjen. Man føler seg ganske "utafor" når man ikke kan snu seg i senga uten at verden svirrer, eller gå en tur før man er på båttur liksom.

Så i går følte jeg meg såpass fin at jeg ville tillate meg noen styrkeøvelser på stuegolvet. Og det kjens i dag for å si det sånn!:p Det var ikke det at jeg gjorde så veldig mye avansert, det var bare det at det er over 7 uker siden sist!! Så min høyre legg og venstre rumpeball er i opprør! Ikke akrat direkte symmetrisk, hehe..men så er vel sjelden mennesker det. Vi er vel sjeldent konstruert anatomisk korrekt, og tillærer oss avverge-stillinger for å kompensere ettersom livet går. Innen vi har nådd pensjonsalder har vi sikkert vondt både her og der.

Men ingen har heldigvis dødd av stølhet. Så vidt jeg vet. Man kjenner bare at man lever liksom. Ja, jeg har en arm. En rygg. En legg. Og innside lår. Trøsten er at det blir bedre neste gang. Og at det er bedre etter ca 3 dager. (snakker av erfaring..;) Så lenge en holder seg innafor det treningsområdet kroppen er vant med, så skal en kunne unngå dette. Men det er jo ikke alltid like lett. Dessuten, skal man bli bedre på noe og utvikle seg, bli  sterkere, raskere eller smidigere, så må en stadig utfordre kroppen.

De lærde stridas om man kan unngå stølhet med tøying. Svaret er vel tvetydig. Går man langt utenfor "normalområdet" som kroppen er vant til, så vil man bli støl. Men om man ikke har hast, og skrider litt mer langsommere fram, og har litt trening i kroppen fra før, så kan man snike seg unna.

Men hvis man nå vet at man skal gjennomføre et krevende sykkelritt, eller gjennomføre et mosjonsløp hvor man vil perse? Jo, da skaffer man seg nummeret til en dyktig massør, siden massasje er en glimrende måte å korte ned restitusjonstida på. Men du bør ha han/hun klar i målområdet for det er rett etter løpet massasjen vil ha størst effekt.

DER kom "stølheten i øya" tilbake så da er det skjermpause for ei stund. Akkurat DER ville det ikke hjulpet med massasje. *popp* "Oups! tok i litt for hardt og øye forsvant inn i huet..æææhhh!"

Deilig vær her i dag så det får nytas. Med øya igjen..;)

Update

Nå er det leeenge siden jeg skrev her sist. Det skyldas dette viruset på blansenerva som begrenser skjerm-bruken min veldig, og jeg får rett & slett vondt i øya hvis jeg sitter for lenge. Så da blir blogging nedprioritert gitt!!

I dag har jeg en sånn dag hvor jeg faktisk føler meg litt normal igjen. Som meg selv igjen!! Så da det var blitt litt utpå formiddagen og formen fortsatt var god tenkte jeg at det var en god idê å ta turen ut i det fine været. Men denne gangen litt lenger enn bare en vandrings rundt i byggefeltet, så jeg bestemte meg for å ta med kameraet og kjøre ut til Orre/ Borestranda. Følte meg veldig fin helt til jeg hadde parkert. Da merka jeg at "nei, jeg er nok ikke kvitt denne svimlinga helt ennå".. og måtte sitte litt å "samle" meg i bilen før jeg gikk meg en liten tur. Det blei litt nedtur (ordspill??) både fordi det var total tåke, jeg var svimmel & det blåste iskaldt!

Fotosafarien ble ikke det helt store, så jeg knipsa lite og kjørte videre til Bore. Helt grått der og, så da vendte jeg snuten hjemover og unte meg en trøste-is på returen. Nam:)

Blir du sett?

Blogging er veldig populært for tida. Likeså nettsteder som Twitter, Facebook og andre "sider" hvor man kan dele sin hverdag med både kjente og ukjente. Man velger selv hva man legger ut av info, men man kan ikke alltid styre hva andre legger ut om en. Så er man på fest, og det er et kamera (eller i disse dager; en mobil..) i nærheten, bør man oppføre seg.

Jeg har tenkt litt på dette hvorfor vi er blitt så flinke på å blogge og "vise oss fram" på nett. Samfunnet har forandret seg de siste årene takka være all denne avanserte, moderne teknologien. Tanken var vel at hverdagen sku bli enklere, mer effektiv og at det summa summarum skulle være positivt. Ja, det er sikkert mye som har blitt bedre på mange måter. Men streiker dataen, mobilen eller andre ting som vi er blitt "avhengig" av, så går jo verden i spinn for oss. For hva i all videste verden skal vi gjøre nå? Det samme gjelder jo verden generellt, det meste er jo maskinelt/elektronisk styrt, så om noen finner ut en måte å "disconnecte" dette på, kan de styre det meste og det kan gå riktig ille om det havner i gale hender.( Die Hard 4 er et godt eksempel..)

Det er selvfølgelig positivt at man følger med "nettstrømmen", og man kan jo gjenoppta gamle vennskap i disse Facebook-tider. Og for oss som er litt sjenerte så er jo sms og mail et velsigna tilskudd til vanlige face2face samtaler, og telefonering. Men jeg tror også at all denne tilgjengeligheten som dette åpner for, kan ha negative konsekvenser. Aldri helt fri og avstengt fra omverdenen. Og man kan fort gli inn i denne virtuelle verdenen, og "forsvinne" fra den virkelige. Man MÅ jo ikke lenger gå på butikken for å handle, (verken det ene eller det andre..), man kan jobbe hjemmefra, og man kan bli kjent med nye mennesker hjemmefra. Alt du trenger en en computer!

Jeg tror blogginga har erstatta litt av de vanlige samtalen man gjerne hadde med hverandre. Man har ikke lenger tid, eventuelt prioriterer ikke, å treffe folk, så man utøser alle sine tanker på nettet. Noe form for "uttømming" via nett er sikkert bra, men ikke alt. Statuser som "nydusja", "diarê-dag..", eller "jeg hater jobben min!", er ikke ting jeg trenger å vite. Og ærlig talt så er nettet heller ikke rette arenaen å fortelle det på..

Så ring en gammel venn, invitêr noen over på middag eller få noen med deg på en luftetur i Guds frie natur. Benytt den tiden du har til å pleie allerede eksisterende vennskap, og jobb litt ekstra for å skaffe deg nye i den virkelige verden. Har funnet ut det at det er ikke like lett å få venner når man har begynt å jobbe, så det krever litt ekstra egeninnsats enn når man var student. Men målet er verdt det!