Søndag

Søndag er dagen i uka hvor man tar det med ro. Nyter stillheten. Lader opp til en ny arbeidsuke. Reflekterer over livet. Og ikke minst er det den dagen man blir minnt på at man ikke har familie selv. For det er jo liksom litt sånn gå-på-tur-med-familien-dag, eller spis-finere-middag-med-familien-dag, eller gå-i-kjerka-med påfølgende kjerkekaffe-dag.

For andre er det kanskje også en dagen-derpå-dag hvor man våkner opp med "kuppelhode", mysende blikk og fylleangst. DET har ikke skjedd meg så langt, og jeg har heller ikke tenkt å la det skje. For hva er moroa i det?!

I dag har jeg vært på Frokost-Fokus, og siden jeg akrat hadde svelga unna litt fiberhavregryns mûsli, så blei jo detta dessert. God start på dagen! Ellers har jeg sitti mye i godsofaen med denna her i fanget og lagt inn ørten bilder, og gjort annet "papirarbeid" som krevde sine timer. Bare avbrutt av rømmekylling, sykkeltur og tiltrengt påfølgende dusj. Sykla forresten opp Tubakken, det var sterke saker både fordi den er heftig bratt men også fordi det var mørkt, tåkete og jeg ikke hadde fungerende lys på sykkelen. Engangstilfelle trur jeg..;)

Apropos kenguru, helga har vært veldig bra. 30 års lag til SJ på fre, var kjempestas og var hjemme i seng kl 3. Lørdan gikk med til shopping, og besøk av Lye & Røiland fammen. Koselig!

Søndag er også en typisk kjerkedag, og jeg merker at det ikke er like lett å finne tid i hverdagen til å bla i Bøkenes Bok. Alt var så mye lettere når man fikk det inn via undervisningen (vgs/bibelskole) Så jeg må "snike" det inn litt, og i dag hadde jeg Visjon Norge på i bakgrunnen mens jeg blogga. Da får jeg det liksom inn selv om jeg egentlig gjør noe annet..

På møtet i dag, og forsåvidt også forje helg på Varhaug prata de nettopp om dette med daglig bibelstudium. At man faktisk trenger åndelig påfyll daglig, og når man har et nært forhold til det så vil man også være mer parat for "hugg" i hverdagen og også se mer kristne resultat (om man kan kalle det det??..) enn om man ikke tar en daglig andaktsstund. Så det er kanskje derfor jeg ikke opplever det helt STORE halleluja-opplevelsene?!.. Nei, så det er nok bare å ta på seg Guds fulle rustning, og gjøre seg klar til kamp! Amen!