Julebord

Ja, da hadde jeg overlevd årets julebord.. Og atter en gang fått bekrefta hvorfor jeg IKKE er noe glad i å gå på fest. Det er bare ikke meg! Jeg liker godt å samlas å treffe kollegaer under andre forhold enn i jobbsettinga, men liker ikke at det nødvendigvis må være med et ølglass i den ene hånda, røyken i kjeften og en representant for det motsatte kjønn halvveis hengande over en..

Hvis det er dette som er meninga med livet for samtlige av jordens befolkning, så er jeg lei meg på deres vegne azz!! At det hele ska dreie seg om all galskapen man gjorde på forje fest, men som man ikke husker, men det var i dritmorro allikevel!! Øh..hmm..akkurat den der linken ser jeg ikke. For hvis jeg hadde gjort noe morro, ville jeg likt å huske det! Ville ikke du?

Jeg måtte love mine kolleger å ikke minne dem på hva de hadde gjort i helga, så antakeligvis ligger det vel en form for skamfølelse i det. Men siden alle drikker så er de vel ikke så vant til at noen husker noen særlig på mandagen.. Hehe..ja, jeg gikk vel egentlig før den verste festinga satte inn, så de slepper å føle seg så veldig skyldbetynga til uka. Men samtidig kan det vel også bidra til en og annen dypere samtale som ikke ville kommet om jeg hadde blitt hjemme?..

En annen ting med fest er det ûberhøye lydnivået, og det faktum at man må sitte å rope inn i øret til sidemannen for å kunne høre hverandre. Og da blir det vel ikke den altfor goe samtalen heller. Må innrømme at jeg fikk vondt i øra etter noen timer på dette nivået, og det peip i huet da jeg gikk til bilen og hørte den samba inspirerte DJ`n forsvinne i det fjerne...

Men en ting jeg LIKER med feste-folk og høy musikk med svingende rytmer, er muligheten det gir til å danse! Jeg liker egentlig veldig godt å danse, men jeg gjør det dessverre altfor sjelden. Jeg husker at da jeg var liten hadde vi rusfritt barne/ungdoms diskotek i bygda, og siden jeg kommer fra et kristent hjem hvor dette er sett på som galt på samme måte som kortspill for noen generasjoner siden, så måtte jeg grine meg til å få lov til å gå. Men jeg koste meg glugg i hjel! Det var definitivt verdt de tårene! Men siden så gadd jeg ikke ta opp den kampen, og da jeg begynte på ung.skolen kom også alkoholen inn på fest og da frista det ikke lenger..

Men i går var det hvertfall veldig morsomt, og da bidro kanskje alkoholen til at det blei litt folksomt på dansegulvet og sånn sett så var det jo "positivt":).. Jeg ska ærlig innrømme at jeg ikke er kjempego i å danse, men jeg har ihvertfall rytme. Men jeg svingte nok ikke hoftene like sensuelt som mange av de andre, for det er ikke min stil. Og det er vel den formen for dansing mine foreldres generasjon ikke liker. Det er vel derfor ordet FEST skremmer dem, for de er redd for "det det fører med seg"..

Må jo innrømme at skjørtelengden på endel var såpass kort at de egentlig ikke kvalifiserer som skjørt, men heller en topp. Skjønner ikke at folk føler seg vel i noe sånt, man jo passe på heile veien. Både når man sitter at man sitter "samla", og ikke minst når man bøyer seg ned. Trur kanskje de også syns det er kort selv når de drar hjemmefra, men etter noen øl så bryr de seg ikke lenger. Og at de har den lengden med vilje liksom. A skirt with a purpose, liksom.. Uff, seksualmoralen på fest er på et lavnivå azz..Tragisk!

Nei, det blir nok lenge til neste fest. Med alkohol altså. Ja, jeg tok jo ikke nok selv natuligvis. Bare mente at det blir lenge til neste party hvor ANDRE tar seg et glass eller 14 og jeg er deltaker. Fest på bedehuset er jo en annen sak..Der vil det eneste folk er fylt av, være Ånden. Og det gir et litt annerledes resultat dagen derpå heldigvis:) Men nu er det tid for frokost her..så Tudeluuu!!:)