Diskriminering!

Akkurat tilbragt en lørdag på jakt etter vintersko. Noe som i seg selv er en setning som burde bety glede & suksess for de fleste kvinner. Men så er ikke jeg "de fleste kvinner"..



For har man store bein, dvs over 41 i str så kan man nesten DRITE i å finne noe. Det er jo ikke noe nytt av året at beina mine er store, men i år tenkte jeg at jeg sku prøve å finne noe litt feminint & fint. Give it a try liksom. Hah!! Men realitetens små fakta slo meg i trynet da jeg entret butikk etter butikk på jakt etter noe å varme undersåttane i i vinter.

Det er ikke det at jeg har så STORE krav, men de må selvsagt passe, sitte godt på foten, se ok ut og gjerne ikke være så drittdyre. Men så langt har jeg ikke funnet noe! Når man kommer opp i min str så står "store str" på en egen hylle. Vi er liksom litt spesielle vi, så vi må ha egen hylle. Og de fleste skoa som står der, er verken pene, rimelige eller gode på foten. What the #%**?!

Ja, jeg kan selvsagt finne noe i herre-avd, men det hjelper ikke på min identitet som kvinne at jeg må gå rundt med svære flytebrygger vinter etter vinter?! Resten av året klarer jeg meg fint i joggesko, men de er dårlig isolert så det er ikke noe brukbart for minusgrader..

Hvordan har DU det?

Dette er et spm som facinerer meg. Denne setningen er gjerne noe man lirer av seg sånn i forbifarten, litt sånn for høflighets skyld. Men ofte føler jeg ikke folk riktig har tid til å vente på svaret, hvertfall ikke om det er nei. Jeg har en "forbigåande"-sjef nå som er akkurat sånn.

Han sier alltid "Hællæ!" (østfoldning) og hiver utpå "Åssen går e`?" Det er ikke alltid jeg er ærlig når jeg sier bra (tror jeg ikke er aleine om det), men det er liksom bare sånn man svarer. Man har liksom ikke løst til å legge ut om egne problem for Gud & hvermann, (sistnevnte må være hvermann..;) og da er det liksom så mye lettere med en liten "hvit en" for å skåne seg selv. Håper det er lov kjære Gud! Dessuten hvis folk virkelig var interessert i få vite åssen du hadde det, burde de ha såpass respekt & fintfølelse at de ikke spørte nærgåande når det er mange tilstede. Ingen ærlige svar å få da nei.

Nei, livet er ikke alltid lett. Kriger, katastrofer, sykdommer, urettferdighet..lista er lang. Men samtidig må en tenke at det ikke bare er en selv som utsettas for sånt, det er alltid noen som har det verre. Og noen av de har en beundringsverdig stå-på-vilje, som vi bare kan drømme om. Trur vi folk i vesten er litt bortskjemt, og vi hadde definitivt hatt godt av en tur i slummen i et av de mindre heldige landa i verden.

Når noen rekker ut en hånd..- ta den!

Men noen ganger bare hoper ting seg opp. Man ser ikke enden på det, og sliter med å få huet over vannet igjen. I høst hadde jeg en periode hvor ting gikk litt trått. Jeg fant ingen glede ved det jeg holdt på med, og det var et ork å stå opp, gå på jobb, være sosial og få tida til å gå framover. Jeg visste at ting ville bli bedre bare jeg gav det tid, men som et barn av en tid hvor alt skal skje NÅ (eller helst i går..) så var det hardt å vente på "god-følelsen" igjen. Har aldri vært den depressive typen, men akkurat da forstod jeg at det mentale ikke er å spøke med. Man er menneske fullt & helt, og ikke bare det øyet kan se. Det ligger så mye mer under overflaten som utgjør et fullkomment menneske.


Jeg tror de jeg traff på disse dagane merka dette. Kiropraktoren tok meg til side, og spørte om alt gikk bra. Jeg var nok litt mer stille enn vanlig nemlig. Jeg sleit litt med uvelhet og halsvondt akrat da, så jeg unnskyldte meg med detta. På G Max kommenterte en av kollegaene,opptil flere ganger, at jeg så så lei meg ut; "Åh..neida. Alt går bra! Jeg er bare litt trøtt" svarte jeg og snudde meg vekk for å se veldig opptatt ut. Ville ikke vise at jeg følte meg truffet og la de se vannet som vella opp i øya mine. Egentlig ville jeg bare hive meg om halsen på ho og takke for at jeg ble sett! Men det er ikke alt man vil dele med heile verden, og dette var et slikt tilfelle.

Når ting hoper seg opp er plutselig enorme mengder av dette veldig fristende..

Jeg går til en alternativ behandler som er veldig obs på linken mellom den mentale og den fysiske helsen. Han får ofte inn mennesker med uforklarlige smerter og verk i kroppen. Ofte kan mye av dette spores tilbake til ting man har opplevd tidligere av negativ art, og som man har "glemt". Men kroppen husker og svarer med smerte, og smerter tapper kroppen for krefter.  Ubehagelige opplevelser er gjerne noe man ikke vil gå rundt å tenke på, og mange prøver gjerne å holde dette skjult. Dessverre bedrer det sjeldent situasjonen, så trikset er å ha noen å åpne seg for. So talk:)

Sol, sommer og noen å gå tur med er balsam for både kropp & sjel..

All eyes are on me

Hender det at du sitter på en forelesning, et kurs eller møte og du føler at kurslederen bare ser på deg? I begynnelsen legger du ikke merke til det, men så etterhvert, når du tenker etter.., føler du at hans eller hennes øyne liksom hviler lenger mot dine enn mot de andre. Kanskje det bare er innbilt, eller at du liksom  inngir tillitt og at øya dine er trygge å "hvile mot".

Ofte når jeg begynner å legge merke til sånt, så er det liksom som om kurslederen leser tankene mine, og slår blikket vekk. Akkurat som om han/hun blei litt flau over at blikket hang litt lenger, og tenker: "Nei, nå må jeg se andre steder i rommet!"..

Husker at når jeg hadde andaktslære så var en av triksa å finne en en eller annen trygg skikkelse i forsamlingen som du kunne hvile øya mot. Og samtidig ikke så lenge at den andre følte seg beglodd. Dette ville styrke deg, og få deg til å holde fokuset på det du prata om. Men samtidig måtte du ikke stirre personen i senk, men bare holde blikket littebitt lenger der enn andre steder. Samtidig som blikket skulle vandre over hele forsamlingen naturligvis.. Husker at jeg hadde noen guttær i gruppa mi som bare prøvde å få meg til å le, og da var det alltid trygt & godt å finne et par stødige øyne å stirre besluttsomt inn i litt lenger ned i rekkene..

Føler du deg noen gang litt xtra observert?

Grunnen til at jeg kom på detta er at jeg har vært på et par kurs i det siste og hver gang føler jeg at de liksom ser MEG lenger i øya enn de andre. Men kanskje det bare er innbilt? Eller så er jeg bare en trygg "kilde" å hvile øya på. Jeg følger med, nikker anerkjennende og deler ut smil når han/hun kommer med et humoristisk tilsnitt til tørre fakta. Ikke veit jeg, så hva er din erfaring med detta?

Bærgæn!

Jentetur til Bergen, hadde du forventa noe annet enn shopping?!

SJ i sitt ess-handle barneklær..;)

Litt småtrøtt Marta etter en lang dag på shoppingbein..

Kvinner + handleposer = Match made i heaven?

Astrid & Stine

Sulten nå, Sølvi?

"Tante" Sølvi på leseoppdrag..

Bildetekst unødvendig..okei da: NAAAMMM!!!

Mmm..koookossssbolle!!

Syns jeg hører lyden av latteren til Astrid her..:D

Steinsbøane kosær sæ..:)

"Sjekk ut den mustasjen her a`!"

Jadda..jeg var med på turen jeg også. Ser du ikke Ulvang sokken?

"Ut på tur..blid som ei..:).."

"..Og så stod eg på ett ben.."

Borte bra..men kjekt å forlate et tåkete Boge til fordel for..eehh.. et tåkete Rogaland!

Takk for turen Jenter! Dere er knall!! Håper på fleire sånne utflukter i framtida!:)

Distanse

Min far..(nei, jeg mener Pappa..) tok et bilde av meg første dagen som massasjeterapeut. Tilfeldighetene ville ha det til at de var i strøket, da jeg åpna opp. På bildet stirrer det mot meg en voksen kvinne med et tydelig stolt smil på eget kontor (hvertfall nesten). Jeg vet at kvinnen på bildet er meg, men jeg klarer ikke helt å skjønne det.

En ting er at hu ser mye eldre og voksen ut, enn jeg føler at jeg er. En annen ting er at ho faktisk endelig gjør det ho har ønsket en altfor lang stund nå, og det at det er blitt realitet er vanskelig å fatte. En tredje ting er at ho faktisk ser seriøs, og kompetent ut. Selv om ho langtfra føler seg så utlærd som hu skulle ønske. Men så sier de at en lærer så lenge en lever, og at den dagen en trur en kan alt, er en virkelig ute å kjøre. Så da har jeg mitt på det tørre..;)

Jeg har i det siste fundert endel over tilværelsen. Jeg har fått mindre kveldsarbeid etter forandring i arbeidet, og det gir meg mer tid til fundering. Men jeg skulle gjerne brukt litt mer av den tida på mine gamle venner (ja, dere vet hvem dere er..;), men fritid for en singel er noe helt annet enn en fritid for en husmor. Det at det er et stykke Distanse til dere også, hjelper ikke akrat på saken. Jeg hadde vel håpet at når jeg flytta hit, sku jeg få se dere mer enn annenhver uke.

Mer tid til små sjarmtroll som han her, har jeg hvertfall..;)

Men siden dette ikke er tilfelle, så har jeg innsett nederlaget og driver å utvider min sosiale horisont. Hivi meg med i ei huskjerke i regi av bedehuset på Klepp, men kjenner at det er å trø litt utafor komfortsona. Men det er sunt å utfordre seg selv litt, og lar jeg være vil tilværelsen min bli ensom og dritkjip. Og et sånt liv akter jeg ikke å ha.

Jeg liker bedre G Max nå som jeg ikke er der så ofte. I de avd nærmast min egen er det en stor andel gutter (nei, jeg kan ikke kalle de menn..), og det er faktisk ganske hyggelig!! Det har kommet en del nye (når gjør det ikke det på G Max by the way?!:p), og det hjelper på "stemninga". I går blei jeg kroppstakla av en fra friluft. Litt sånn rugby-stil rett i mage/hofte-regionen. Tok meg litt på senga egentlig. (men ikke bokstavlig!..) Følte det var litt sånn flørting anno barneskolen..

I aften har jeg mekka lavkarbo-pizza igjen. Savna den gode smaken, og solide metthetsfølelsen det gav meg da jeg hadde en sniktitt i lavkarbo-land på vårparten. Mekka meg proteinpannekaker tidligere i uka, men i etterkant streika magan som et resultat av denne murstein-føden så da blei det retur til grønnsak/kjøtt/bær/egg-livet mitt. Trivas godt her azz. Men trenger en avstikker via polarbrød, smågodt og en tur i isboksen innimellom.

Livet må nytas. Men samtidig savner jeg det å trene fullt ut. Nå er jeg litt lei av sykling og svømming, og siden beina mine ikke funker for løping (crap) er det ikke mange kondisrelaterte treningsformer for en pers igjen. Argh! Hadde et snev at begynnende god kondis tidligere, men det rant ut i dass da jeg gikk lei av ensformigheten!..#møkk-dritt-piss-for-søren!!#

Kanskje jeg skal begynne med dette? (take your pick..;)

A perfect day..

I går hadde jeg en god dag. Ikke det at resten av de er dårlige, men i går var det en særs god dag! Fri fra jobb, og masse artige ting og fine mennesker på programmet.

Startet det hele med en god frokost, deretter blei det en tur på treningssenteret og fikk rasa litt fra meg blant muskuløse menn og velbrukte hantler. Hver gang jeg går ut derifra føler jeg meg som et nytt menneske! Driver du ikke med det, så skal jeg si deg en ting: trening anbefalas!! Det er bra for det fysiske så vel som det mentale!! Forebygging er Norge RÆVVA på, men du kan få livskvaliteten din opp mange hakk bare ved å være fysisk aktiv kjære leser!! Ikke tid sier` u? Ta deg tid!

Etterpå var det stress hjem, lage mat, hoppe i dusjen (ikke bokstavlig..) koppe Marta (nærmer seg eksamen nå serru..må lesas også!isj!!), og etterpå blei det en fin liten spasertur i Sandtangen med samme damen.

Veien videre bar til familien Eiken på Vigrest, hvor jeg hilste på både de små & store gulla mine. Så barnetv med herlige Johannes, og spiste ALTFOR MYYYYEEE taco etterpå. *pjuuuk* Med godt da!;)

Til slutt avrundet jeg den perfekte dagen med å besøke Lye`n i Egers. Takk for praten SJ!:) Senga inntok jeg nærmere kl 3 i natt, og sovnet søtt og mett på inntrykk.

Alle disse dagene som kom og gikk..ikke visste jeg at de var selve livet..

Periodevis er jeg særs god til å skrive innlegg jevnlig, men i det siste har det vært mye på tapetet (deilig det da!;) så da blir blogging nedprioritert. Forje helg blei det en tur til Egersund med camping over til søndan. Alltid hyggelig å tilbringe noen timer med familien Lye:)

Viktig å ha tunga rett i munnen under luftige svev!

Massasje har bieffekter..;)

"Hva kan vi finne under denne røde tingen her mont tro?"...

Ellers var den lille familien Eiken innom "kontoret" denne uke før de skulle videre på høstferie hos "farmor & farfar".. Du og du hvor rart det er å si sånt om egne foreldre. Ser liksom bare for meg mine egne besteforeldre på fars sida, og føler ikke at opphavet er så "gamle" ennå at de kan puttas i den kategorien ennå. For det betyr jo bare at jeg må erkjenne at jeg er "litt voksen" sjøl..:p

 

De har pynta opp toalettene på G Max...

..og det ene finere enn det andre..:p

I helga har jeg vært på kopping-kurs i Sandnes, var genialt bra!! Og tror armane mine vil takke meg i det lange løp også!.. Men etter å ha blitt behandla både tohendig, og firhendig samtidig så kjenner jeg at det VIRKELIG er på tide å bysselalle.. Kyllingfileen er steikt, og egga kokt så da er jeg klar for en ny dag i livet. Men først; let`s sleeeeeep!!;)