Sommervind

Nå har sommervinden nådd Jæren. De siste dagane har det vært windy as usual, men det har vært en varm bris og i grunnen bare behagelig. Temperaturen har også steget et par hakk, og havnet i kategorien "lummert". Dette gir meg litt sånn "hjemme på østlanD-igjen" følelse, men det har også en bakside. Som oftast pleier denne type temperaturer, og antydning til tropenetter komme i august. Og samtidig kommer også lyn og torden...:p

Så da kvelden i går fortonet seg som blålig på himmern, venta jeg bare på dunder og brak. Nappa for sikkerhets skyld ut tv, data og lignande da jeg la meg. Det drønna så smått i det fjerne...

Halv 4 våkna jeg av et brak så HØYT at det dirra i veggane, og lynet var som blitzen til en litt overivrig paparazzi. Tusen og en..tusen og to...tusen og tre.. Jeg telte hvor langt unna det var, men huska ikke heilt hva jeg sku gange med.. Etter en halv time med lys & bråkga det seg endelig, og frøkna sovna til slutt med vifta på. Huepine på 4. dagen krever nemlig drastiske tiltak; bordvifte!

Søndag:)

Denne helga har jeg hatt fullt program. Innleda helga med storstlått konsert på freddan, en tur til den elskverdige familien Lye på lørdag, og avrunda det heile med en deilig solskinnssøndag med familien Eiken på Vigrestad. (rart å skrive det siste egentlig..tenker bare på onkel & co i Bergen når jeg snakker om de "andre" Eikenene...men tidene forandrer seg gitt..;)

Å starte dagen med en tur på sykkelsetet anbefalas!:)

TJ har ikke glemt gamle kunster..

Andrae Crouch

Spontan-bestemte meg for å dra på gospel konsert i Imi-kjerka i går. Øya var gærne så det frista lite med en hjemmekveld med tv,- og bok-kos, og dessuten kjente jeg et snev av sosialt behov så når klokka bikka 6 virka konsert som en god idè.

Denne gangen var det selveste gospellegenden Andrae Crouch som gjesta Rogaland.
Stavanger Gospelkor, Reflex, samt Solveig Leithaug deltok også. Mercy Ships arrangerte det heile, så Marta nå veit vi LITT meir om arbeidet der. Imponerande!

Jeg så AC i kjerka hans da jeg var i USA med Bildøy. Og hadde litt sånn "så som så"-minner fra den gang. For det første, gudstjenesten varte i heile 6 t den gangen! Hadde hørt tidligere at mørke ikke hadde tidsaspekt på samme måte som oss. Så selv om ting sku begynne til et visst tidspnkt, så gjorde det sjelden det! Dessuten var jo en svart gudstjeneste mye mer livat, enn hva vi rolige, kontrollerte og konservative nordmenn er vant til. Men samtidig er det viktig at en får se litt av åssen andre har det også! Men det var mye "Halleluja", hender i været, mennesker som falt i gulvet (slått til jorden av Den Hellige Ånd eller noe..), helbredelse m.m.

Da de 6 t endelig var over (ja, jeg forteller fortsatt om USA-turen), var vi alle HOLSULTNE, men hadde fått booka litt pratetid med AC etterpå. Dette hadde støtteapparatet hans glemt, og det var vel ganske tydelig at han også var sliten og dermed svarte litt kort og "snurt" på spm våre. Så jeg satt liksom litt igjen med disse minnene da jeg vurderte konserten i går.. Pluss at jeg nesten ikke har hørt på gospel siden den turen fordi jeg fikk så NOK av det den gangen..:p



Men jeg bestemte meg altså får å gi mannen "a second chance" og jeg angrer ikke... Det blei en veldig bra aften med høy rockefot-faktor, vittige kommentarer fra Mr Gospel himself (han har humor!!;), og seff Praise the Lord!! Men han hadde blitt eldre gitt siden jeg så han i 03. Da han tuslet inn på scena krokbøyd, med armer som dingla langs sida så han ganske stusselig ut. Og jeg tenkte: hmm..hva kan denne gamle mannen bidra med? Han småmumlet og lespet da han satte seg på pianokrakken, så jeg hadde definitivt mine tvil.

Mobilkvalitet er tingen! Men AC er han med mikken i midten!

Men etter noen sanger livnet han til, prata tydeligere og stod og rocka med enten pianoet eller mikrofonstativet som støtte. Mannen nærmere seg de 70, og begynte kvelden da klokka var nærmere halv 11 og holdt på til 01. Det står definitivt RESPEKT av det! Han fortalte litt fra livet sitt, han har jo holdt på med dette i over 40 år. Overlevd kreft 4 ganger, (UTROLIG!!) plaga med diabetes og måtte nesten amputere ei tå. Men han hadde stola på Gud, og hadde gjort narr av Djevelen og sagt at den tåa ska jeg beholde din dust! Så da gjorde han det.  God is good!

Lykke

Min nye bestevenn. Kompresjonstøy fra 2xu. Treninga går som en deilig drøm!

Fargerikt fellesskap..

Psyker meg opp til markløft.. Og blitz er tingen!! Bomullsjoggebukser derimot, det er ingen god idè å trene med! 2 HOT!!:p

Livets underfundigheter

Kommet i krangel med en måke-mobb?!

Nektarin-donuts for den sunne linje i Politiet?

"Det koster så lite?" Men hva om jeg virkelig hadde handlet mye da? 

Litt sånn i oppfriskningsmodus for tida; det går i anatomi, styrketrening, tøyninger og Skogens Konge veit hva..men stort sett er det veldig interessant! Hvertfall når man begynner å se det STORE bildet i etterkant.." Åja..det var SÅNN det funka!" Men kjipt at øya ikke er heilt med ennå, så forbønn tas imot med TAKK!!!:)

Feriepengene har ankommet konto, og det er tid for årets klesshopping. Litt gammelt måtte pensjoneres, og litt nytt må inn å fylle skapet. The circle of life...or clothes..;)

Opersjon husmor: få en urteplante (heter det det??!!) til å overleve. Foreløpig lever den greit på 4. dagen, og håper på like optimistisk fortsettelse..

Fikk plutselig løst på blåbærpai. Hmm..jeg er ikke oppvokst med pai på søndager, (eller andre dager for den saks skyld.) men tanken klistra seg betent fast i meg i går, så da lagde jeg pai. Eller dvs, min egne sunn-vi-improviserer-pai. Den gikk ned, men var ikke kjempegod i går, så jeg tenkte at jeg bare hiver resten. Men da jeg stod opp i morges var den så fristande at søppelbøtta virka fremmed. Så ned gikk den gitt. (må bare opplyse om at den var bedre enn det den ser ut til på bildet her.. ser jo strengt tatt ut som et vondt sår..:p)

Styrkende inspirasjon

Mitt forje innlegg handlet om styrkeløftstevne, og når jeg skulle kjøre min egen økt på søndag og i dag var jeg blitt så inspirert at jeg liksågodt slo til med nye perser i de tre store; markløft, knebøy og benkpress.

Siffrene er 100,70 og 60 i respektive øvelser. Greit nok med tanke på hvor lenge jeg har trent styrke, og potensialet som ligger i str min. Men ikke så verst sett ut ifra at jeg har slitt endel med skader, og derfor ganske ofte har trent langt under maks i rehab-modus.

Fikk en oppvarmingsprotokoll som tar hensyn til "plagene" mine, og etter å ha innført denne før hver trening, og benyttelse av kompresjonstøy og beskyttelse etter råd fra Mr Athletic Club himself, så har øktene mine gått som fot i hose. Utrolig deilig å kjenne at kroppen speller på lag med en igjen!!! I loooove it!!

Nei, nå er det sannelig på tide med litt mat. Var kjempetravelt på jobb i dag, så rakk ikke ete min medbrakte middag. Blei nesten "adoptert" av en kunde, og kjente liksom blikkene fra de andre kundene i ryggen, som ikke fikk hjelp. Det er i sånne tilfeller man liksom føler seg mellom barken og veden. Alle fortjener god service, et smil og svar på spm. deres, men noen mennesker har ikke "antenner" ute slik at de forstår at det er mer enn bare MEG i verden.. Så se rundt deg er du snill. Det er flere i køen..;)

En fin kveld..

I dag tilbrakte jeg kveldstimane på Styrkeløftstevne i Sandnes. Ei fra Huskjerka inviterte meg med, og en kan jo ikke si neitakk til sånt. Der blei vi vitne til mange TUNGE løft fra både menn og 1 kvinne. Tøft gjort jente! Blei litt overraska over at lokalet var så lite, og utstyret litt tilårskommen, men allikevel veldig imponert over hva disse menneskene enten løfta opp eller pressa ned.

Denne ene kvinnen slo til med over 125 kg i mark, og noen av gutta tok over 300 både her og i bøy. Stikkord for kvelden var menn i badedraktlignende drakter, (veldig lite overlatt til fantasien..:p), mye stønning, røde fjes, brøling, vekter som smalt i gulvet samt lukten av svette mannskropper. Og når lokalet var av det minste laget, kom man jo relativt tett på disse "småkara".. Men, men..jeg klager ikke!:p