søndag 6. juni 2010
Noen ganger er det...ikke..alright!
Dataen er en go oppfinnelse..så lenge den spiller på lag med deg! Men nå skal jeg la problemet ligge og ut på sykkelsetet, med vind i håret!(ingen tvil om det siste her på VestlanD;)
søndag 2. mai 2010
One of those days..
Dels skyldes det nok at det blei litt seint i går, og dels litt irritasjon over at denne fingern fortsatt ikke er bra og jeg må atter en gang mase på legen for ny time, spjelking og sykemelding. Argh!
Har jo forstua fingre før, men de har jo kommet seg mye kjappere, og de har aldri "stivna" i vinkel liksom. Så jeg begynner å mistenke at det er noe mer enn bare enn forstuing, og jeg håper ikke det er noe som må brytas opp igjen. Urk! Dessuten er det ikke så festlig heller å måtte kontakte sjefen atter en gang og fornye sjukemeldinga. Blir liksom ikke den mest populære når man som relativt ny må ty til sjukemelding, og spesialoppgaver fordi arma ikke er heilt goe. Det er litt sånn at man (hvis det vedvarer..) får lyst til å møte opp på Nav og si "Dere mente dette ikke var varig skade, men hva kaller dere dette?! It has returned!! Etter bare 5 mnd med *frihet*.."
Men, skulle dette skje, så hva skal jeg så finne på? Det krevde jo litt tankearbeid, tid, ressurser og byrokrati får å finne ut at sportsbransjen kunne være noe for meg. Og så må jeg kanskje gjennom samme mølla igjen? Neitakk du....
(Nå følte jeg for å skrive noen positive ord om at "Nei, det skjer nok ikke..og armane kommer til å bli bra igjen..og alt det der.." Men akkurat i dag, her & nå..er jeg ikke i det positive hjørnet til å gjøre det..) Men hadde du møtt opp på døra mi i dag, ville jeg jo vært imøtekommende, blid & elskverdig.. så du ville ikke ant hva som plaget meg med mindre du spurte direkte...
Rart det der. Hvordan man lett, nesten på refleks svarer "Bra", når noen spør åssen det går. Etter noen år som sykemeldt, så var det spm og "Hva driver så du med for tida?", de spm jeg likte minst. Prøvde så godt jeg kunne å "avhøre" de andre om deres liv, når mitt var bare grått & kjedelig, og lite spennende nytt. For det var liksom så mye lettere å svare Bra, og ikke minst krevde det mindre tid enn å legge ut om åssen det egentlig var. Og så var det seff noen som mente at "det du har, kan vel ikke være SÅ ille?" Og man fikk inntrykk at man var en liten pingle som ikke tålte noe, og det hjalp hvertfall ikke i rehabiliteringsprosessen.
Men nå tror jeg det er på tide med datapause. En oppløftende rusletur i sola. Handle noen søndagsnødvendigheter (sorry mamma..vet du ikke er fan av søndagsshopping..) Mekke middag. Burde tatt oppvasken, but not in the mood. Irritere seg over stadig overfylte søppelbøtter. Nesten-sove på sofan. Glede seg til neste helg & bibelgruppe med gjengen på torsdag. Dessuten er det mai og ekstra fridager, så det er vel en ekstra grunn til å se positivt på livet?!
søndag 25. april 2010
Hvor ender DU opp?
Men de
t som slår meg er hvor opptatt vi mennesker er av vellykkethet, kjendisstatus og penger. Kanaler som MTV viser jo program som Cribs, hvor filmstjerner, musikere og lignende viser fram kåken sin, bilene sine og står der med et stort, stolt dollarglis. Ja, jeg ska innrømme at jeg hadde vært stolt hvis jeg også kunne skryte av noe sånt, men samtidig tenker jeg; gjør all denne verdslige rikdommen dem lykkelige? Hvis de dør i natt, får de jo liten nytte av den. Og følge spørsmålet blir da; hvor tror de at de havner?
De håper vel at de havner i Himmelen, og tror vel at de har vært gode nok medmennesker for å oppnå det. Andre tror ikke på sånt himmel-og-gud-snakk, og tror kanskje at døden er slutten, og at livet her nede er ”himmel” og man må oppnå mest mulig for seg selv her nede. Evig statusjag, som De Lillos synger. Hinduene tror på gjenfødelse, og slik man oppfører seg her nede, får resultater i hva man blir gjenfødt som i neste liv. Har du vært et dårlig menneske, våkner du kanskje opp som gris, og har du derimot gjort mye godt i din tid, blir du kanskje gjenfødt som konge eller dronning.
Vi kristne
tror at det å komme til himmelen ikke beror på om man er snill eller ikke. Gud er ikke en snill julenisse som åpner opp himmeldøra hvis du har vært grei nok. Vi tror at Gud skapte oss alle med fri vilje, fordi han ville at menneskene skulle få sjansen til å velge selv hvorvidt de ville ha noe med Gud å gjøre. Han ville ikke ha tanketomme roboter som fulgte ham bare fordi det ikke fantes noe annet valg. Det er en mye større tillitserklæring at folk velger DEG framfor et eller andre valg. Alle som er gift vet vel hvordan det føles..
Akkurat her er det jo mange diktatorer har misforstått, fordi de får tusenvis av etterfølgere, men det er jo bare fordi at hvis noen opponerer blir de fengsla eller drept.
Gud er kjærlighet er et argument som benyttes mye i dag. Kjerka skal være en folkekirke og den skal passe for alle. Problemet er når man tilpasser budskapet etter det moderne samfunnet som for tiden ikke er særlig kristelig.
Ja, Gud er kjærlighet men han er også hellig og tåler ikke synd. I dag er synd et tabuord, og ingenting er egentlig galt lenger. Alt er lov så lenge det ikke skader andre..Men om det ikke skader andre rent fysisk, så vil fx et ekteskapsbrudd sette varige psykiske spor hos den uskyldige part.
Tenk deg en familie hvor barna ikke får grenser fra de er små? Først blir de bortskjemte barn, og videre ufordragelige voksne som forventer at alle skal danse etter deres pipe. Gud vet at mennesket er ”svakt”, og ikke greier å leve rent i utgangspunktet. Derfor har han gitt oss de 10 bud for at vi skulle kunne skille rett og galt.
Men etter at mennesket hadde prøvd å leve etter disse en lang stund, måtte Gud finne et annet alternativ siden han så at de ikke greide å leve i takt med buda. Gud krever nemlig at vi ikke skal bryte noen av budene, og det er kravet for å komme til Himmelen. Det er her Jesus kommer inn i bildet. Gud elsket oss nemlig så høyt at han var villig til å la sin eneste sønn dø for vår skyld. For alt det onde mennesket hadde gjort pre-Jesus, og alt som kom etter hans tid.
Men hvordan få ikke-kristne til å innse at de trenger Jesus? Jeg så en genial film om akkurat det på thewayofthemaster.com og jeg tror at det er en av de beste, om ikke den aller beste metoden for å åpne øya til folk. De hadde mange 5 min`s kjappe intervju på gata hvor de fikk fram essensen i kristendommen, og jeg ble imponert når jeg så hvor godt det funka og at alvoret sank inn over menneskene de prata med. Og nå er du vel interessert i å vite framgangsmåten?
Vel, de spurte fx om folk så seg selv som et godt menneske? Og så spurte de om de holdt de 10 bud. Folk svarte gjerne ja på begge deler, men så begynte intervjueren å presse dem litt og utfordra dem på enkelte bud: Har du noen gang misbrukt Guds navn? Fortalt en løgn? Begjært en mann/dame? Tenkt en ond tanke? Og folk måtte jo innrømme; ”jo da, jeg er skyldig i alt det..” Og så spurte intervjueren om de trodde at de kom til Himmelen hvis Gud vurderte dem ut ifra dette. Og da ble samtlige litt lange i maska og sa nølende: ”neeeii?..” Mange lurte da på hva de måtte gjøre for å rette opp dette, og komme til Himmelen? Og da kunne intervjueren dra fram trumfkortet; Jesus! Han fortalte dem at Jesus har ordna opp i all galskapen, og at det eneste som kreves er å tro på ham, vende seg bort fra det gale vi gjør og be om tilgivelse.
Gud elsker synderen, men hater synden. Altså, vi er alle elsket fordi vi er mennesker skapt av han, men han tåler ikke det gale vi gjør. Så vi må slutte med det, (det betyr ikke at du får et kjipt liv som Nei-menneske, men budene er gitt i ”beste mening” fordi et samfunn rotfesta på Bibelen er et godt samfunn!), og ta imot Jesus som Herre i vårt liv.
Så, det er sant som det heter i sangen..: ”Jesus is the answer for the world today..above him there`s no other..Jesus is the Way..”
mandag 19. april 2010
Opp og ned
Det er vel livet i et nøtteskall, or what?
Tok av spjelkinga på fingern i dag, og den er heldigvis ikke like hoven og blå men den liker seg best i vinkel. Må "ta fart" for å greie å rette den ut, og å bøye den er fortsatt umulig.
Jeg skal egentlig være tilbake på jobb på tors og jeg kjenner jeg begynner å bli litt smålei av å reke hjemme (har jo dessverre lang erfaring med det fra tidligere), men så lenge den fingern ikke er 100% så er jeg litt skeptisk fordi faren for å overbelaste den andre armen er stor. Den kjente jeg jo i forje uke, og jeg kjenner det fortsatt daglig. Og det selv om jeg IKKE jobber, og prøver å begrense de "monotone aktivitetene" til et minimum.. Men jeg får bare ta med Big Daddy (Gud) på laget, og la han få en finger med i spillet og håpe på at det ordner seg raskt & smertefritt..:D
Ellers prøver jeg å finne en behandler som kan hjelpe meg, men enten har de den rette behandlingen for meg men har svangerskapsperm, eller så har de en beh. som jeg ikke vet om har effekt, men ikke ledig før neste uke. Argh! I need it now! Og så er det jo så dumt at det koster så mye da..:p
I går var jeg på ung.møte i Sandnes, Spor i Misj.salen og det var veldig bra!! Og det beste var jo egentlig at folk kom bort og hilste på oss, og inkluderte oss. Det føltes veldig bra, og er vel noe jeg har savna i endel kristne sammenhenger. Folk ser at det er noen nye som oftest, men tenker at "det er sikkert noen andre som prater med dem"..og så blir man sittande der og prate med venninna man dro med og stirre ned i saftkoppen. Men Spor var en god opplevelse og frister til gjentakelse:)
I aften skal jeg på forening med gamle korvenninner fra Salemkoret, så da blir det en go dose sosialitet i kveld og:) Deilig det etter en dag i ensom majestet i leiligheten..;)
Prøvde å støvsuge tidligere, men fingern blei litt øm så det måtte jeg gi opp. Men jeg fikk nå hvertfall ut siste rest av den gåene lyspæra på badet så jeg håper at min tid i mørket på badet snart er forbi..dusjing i stummende mørke må prøvas azz!..
"Ah! Det var varmtvann ja!.."
tirsdag 13. april 2010
Brudd
Nope, det er ikke det denne gangen, men heller brudd som i å brekke noe..
Sist fredag gikk jeg på rollerblades for andre gang i livet, og det var artig, vondt& og en smule skummelt. Men summa summarum så gikk jeg i bakken og slo et par fingre. Legen konkluderte med et "mulig brudd", så nå går jeg rundt ispinne spjelka langemann. Artig!..:p Men en smule upraktisk. Både i privaten og på jobb. Og det dummeste er jo at det fører til mer arbeid for den andre armen, som i dag har begynt å verke..Argh! Sånn forbaska senebetennelseverk! Hakka møkk azz! Så nå er det aktiv sjukemelding så denne sjiten ikke får satt seg igjen..
Håper virkelig detta går over snart! Orker ikke ei ny runde med denna driten!
Men nå er blodsukkeret nedadgående, så det er tid for litt fruktsalat & proteiner..
søndag 11. april 2010
Tid
Nok om det..Tid ja..Den kommer og går. Merker veldig at den går..eller skal vi kanskje si løper?..
Etter at jeg flytta og begynte i full stilling+, så har jeg knapt tid lenger. Er jo strålende at jeg fyller dagane, men jeg vil jo ha tid til å leva litt og da. Jeg trivs utmerket i ny jobb, men merker at lørdagsjobbing & mannskapsmangel tar på. (mannskap er kanskje feil ord i disse moderne tider..er vel heller litt mere kvinnskap vi trenger..)
Jeg har fått veldig respekt for de som kombinerer full jobb med husmortitter`n, for jeg har bare mæ sjæl å ta vare på, og det er mer enn nok for tida..
Trur drømmetilværlsen ville vært litt mere lønn, og litt mindre jobbing..Eller litt mer variasjon i arbeidet, og mer frihet til å jobbe når & med hva jeg vil. Så sportsjobb fulltid vil nok ikke være noe for meg fram til pensjonsalder..
Men for å finne ut om ønskene mine kan omsettes til inntektsgivende arbeid trenger jeg tid...penger..(lot`s of it)...motivasjon...og goe armer! Hmm..å håpe på alt samtidig vil vel være for mye forlangt?! Av erfaring får en gjerne ikke alt en ønsker seg, og man har vel heller ikke godt a det heller, men noe hadde vært fint! Deilig! Digg! Ønskedrøm!
I dag hadde jeg første og eneste fridag denne uka, og man håper gjerne å få gjort mest mulig..men når man endelig har litt fri og tid for se selv så får man gjort LITT av alt det man skulle gjort, kommer på ENDA FLERE ting man burde gjort, og ender opp med å nyte det som gjenstår av ledig tid så godt som mulig.
Ai..nå er det vel på tide å lytte til kroppen, og virkelig kjenne etter at det har murra litt i arma i et par timer foran skjermen (selvangivelse, kontooverføring, blogg..ja, den siste er unødvendig mn den er liksom viktig for gleden i tilværelsen..) og ikke minst at magan skriker etter kvelds..
Så..på gjensyn kjære bloggleser!:)








