Hvor ender DU opp?

Jeg har nettopp flytta inn i egen leilighet. Ikke egen som i selveid, men egen som i; det er bare meg som bor her. Her har jeg god tilgang på ulike tv kanaler, og som den tv-slaven jeg er så surfer jeg stadig gjennom når jeg har litt dødtid. For tiden er det heldigvis ikke like ofte som tidligere..

Men det som slår meg er hvor opptatt vi mennesker er av vellykkethet, kjendisstatus og penger. Kanaler som MTV viser jo program som Cribs, hvor filmstjerner, musikere og lignende viser fram kåken sin, bilene sine og står der med et stort, stolt dollarglis. Ja, jeg ska innrømme at jeg hadde vært stolt hvis jeg også kunne skryte av noe sånt, men samtidig tenker jeg; gjør all denne verdslige rikdommen dem lykkelige? Hvis de dør i natt, får de jo liten nytte av den. Og følge spørsmålet blir da; hvor tror de at de havner?

De håper vel at de havner i Himmelen, og tror vel at de har vært gode nok medmennesker for å oppnå det. Andre tror ikke på sånt himmel-og-gud-snakk, og tror kanskje at døden er slutten, og at livet her nede er ”himmel” og man må oppnå mest mulig for seg selv her nede. Evig statusjag, som De Lillos synger. Hinduene tror på gjenfødelse, og slik man oppfører seg her nede, får resultater i hva man blir gjenfødt som i neste liv. Har du vært et dårlig menneske, våkner du kanskje opp som gris, og har du derimot gjort mye godt i din tid, blir du kanskje gjenfødt som konge eller dronning.

Vi kristne tror at det å komme til himmelen ikke beror på om man er snill eller ikke. Gud er ikke en snill julenisse som åpner opp himmeldøra hvis du har vært grei nok. Vi tror at Gud skapte oss alle med fri vilje, fordi han ville at menneskene skulle få sjansen til å velge selv hvorvidt de ville ha noe med Gud å gjøre. Han ville ikke ha tanketomme roboter som fulgte ham bare fordi det ikke fantes noe annet valg. Det er en mye større tillitserklæring at folk velger DEG framfor et eller andre valg. Alle som er gift vet vel hvordan det føles..

Akkurat her er det jo mange diktatorer har misforstått, fordi de får tusenvis av etterfølgere, men det er jo bare fordi at hvis noen opponerer blir de fengsla eller drept.

Gud er kjærlighet er et argument som benyttes mye i dag. Kjerka skal være en folkekirke og den skal passe for alle. Problemet er når man tilpasser budskapet etter det moderne samfunnet som for tiden ikke er særlig kristelig.

Ja, Gud er kjærlighet men han er også hellig og tåler ikke synd. I dag er synd et tabuord, og ingenting er egentlig galt lenger. Alt er lov så lenge det ikke skader andre..Men om det ikke skader andre rent fysisk, så vil fx et ekteskapsbrudd sette varige psykiske spor hos den uskyldige part.

Tenk deg en familie hvor barna ikke får grenser fra de er små? Først blir de bortskjemte barn, og videre ufordragelige voksne som forventer at alle skal danse etter deres pipe. Gud vet at mennesket er ”svakt”, og ikke greier å leve rent i utgangspunktet. Derfor har han gitt oss de 10 bud for at vi skulle kunne skille rett og galt.

Men etter at mennesket hadde prøvd å leve etter disse en lang stund, måtte Gud finne et annet alternativ siden han så at de ikke greide å leve i takt med buda. Gud krever nemlig at vi ikke skal bryte noen av budene, og det er kravet for å komme til Himmelen. Det er her Jesus kommer inn i bildet. Gud elsket oss nemlig så høyt at han var villig til å la sin eneste sønn dø for vår skyld. For alt det onde mennesket hadde gjort pre-Jesus, og alt som kom etter hans tid.

Men hvordan få ikke-kristne til å innse at de trenger Jesus? Jeg så en genial film om akkurat det på thewayofthemaster.com og jeg tror at det er en av de beste, om ikke den aller beste metoden for å åpne øya til folk. De hadde mange 5 min`s kjappe intervju på gata hvor de fikk fram essensen i kristendommen, og jeg ble imponert når jeg så hvor godt det funka og at alvoret sank inn over menneskene de prata med. Og nå er du vel interessert i å vite framgangsmåten?

Vel, de spurte fx om folk så seg selv som et godt menneske? Og så spurte de om de holdt de 10 bud. Folk svarte gjerne ja på begge deler, men så begynte intervjueren å presse dem litt og utfordra dem på enkelte bud: Har du noen gang misbrukt Guds navn? Fortalt en løgn? Begjært en mann/dame? Tenkt en ond tanke? Og folk måtte jo innrømme; ”jo da, jeg er skyldig i alt det..” Og så spurte intervjueren om de trodde at de kom til Himmelen hvis Gud vurderte dem ut ifra dette. Og da ble samtlige litt lange i maska og sa nølende: ”neeeii?..” Mange lurte da på hva de måtte gjøre for å rette opp dette, og komme til Himmelen? Og da kunne intervjueren dra fram trumfkortet; Jesus! Han fortalte dem at Jesus har ordna opp i all galskapen, og at det eneste som kreves er å tro på ham, vende seg bort fra det gale vi gjør og be om tilgivelse.

Gud elsker synderen, men hater synden. Altså, vi er alle elsket fordi vi er mennesker skapt av han, men han tåler ikke det gale vi gjør. Så vi må slutte med det, (det betyr ikke at du får et kjipt liv som Nei-menneske, men budene er gitt i ”beste mening” fordi et samfunn rotfesta på Bibelen er et godt samfunn!), og ta imot Jesus som Herre i vårt liv.

Så, det er sant som det heter i sangen..: ”Jesus is the answer for the world today..above him there`s no other..Jesus is the Way..”