Life is a funny thing..

Var på vei inn på videutleiesjappa i stad, og i døra sperra en mildt sagt bedugget mann inngangen. Han ser på meg og sier, " Nå er det ikke flere pornofilmer igjen, så nå kan dere bare gå hjem..."

Siste nytt fra butikken min:

vi har en en pappressemaskin på utsida lagerinngangen. Lagersjefen gikk ut for å skru den på, og hører at det er noen lyder oppi der. Han kikker over "ripa" og opp kommer en mann som tydeligvis leita etter godbiter nedi der. Han var mer enn heldig som ikke ble pizzafyll..

hver avd i butikken har egne prøverom som sjekkes jevnlig. Enten for å ta vekk prøvde klær, eller for å hindre at folk får tid til å stjele. Sist lørdag var min kvinnelige kollega på jobb og tok sin sedvanlige prøveroms-runde. Da ho sjekker det innerste rommet, ser ho to par nakne bein, rytmiske bevegelser og hører uvanlige lyder for et prøverom. Hun stormer til avd. sjefen, og stotrer fram: "Ehh...jeg tror det er noen som...ehh...koser seg i prøverommet!" Han blir med og sjekker, og konstaterer det samme. De ringer vakten, som får det ærefulle oppdrag å avslutte hyrdestunden. Ut kommer det to tomatrøde mennesker. Man ville gjerne tro at dette var to ungdommer. Men neida, alderen var anslått til nærmere 40-45.

Life is a funny thing..

Fitnessmessa tjuetolv

Hei alle sammen! Det er bare jeg som titter innom igjen, for å skrive et aldri så lite innlegg denna mnd. Satser på at jeg får lagt inn litt fler enn dette ENE nå i februar.

Well, back 2 the headline. Tok meg en dagstur til Oslo i går, for å sjekke ut fitness-helse-og skjønnhets-messa 2012. Denne messa har holdt på noen år, under varierende navn, og jeg har lenge hatt lyst til å ta turen. Litt snodig at det er først når jeg har fløtta vestover, at jeg får det til!:p

Her var det noe for enhver smak om man er intressert i trening, helse eller skjønnhet. Man kunne betale en liten sum (hvertfall ift hva det koster vanligvis..) og så kunne man teste div behandlinger; neglepleie, tattoveringer, kroppsmaling (forstod ikke hvorfor det flokka seg så mange menn rundt denne standen?!!), massasje, matintoleranse-analyse, naprapati, div behandlingsmetoder for glattere hud/mindre fett/mindre mimikk i fjeset og så viare.

Det var dessuten diverse show; dyktige unge danserer, treningsoppvisning (zumba etc), wrestling (jeg gikk da jeg så blod..:p), håndbak, strongman (!!!) og battle of bitches (imponert!!). Sistnevnte var kvinnenes versjon av mennenes strongman. Øvelsen jeg fikk med meg var å dra bil. Ja, du hørte riktig! Dra bil. En Toyota Hiace med 1 stk sjåfør inni skulle dras 25 m. For en mann er vel ikke dette sånn kjempevanskelig (ikke vet jeg..), men jeg var dertil mer imponert over at alle jentene som deltok fikk det til.

Og til deg som tenker at dette enten var kvinner som så ut som menn, eller skikkelig dundrer på over 100 kg, så vil jeg bare si: Du tar så feil, så feil!! Dette var jenter/kvinner som du ikke ville tenkt over at var no spes sterke om du gikk forbi de på gata. Så om du er en av de som tror at vi kvinns automatisk får manne-kropp om vi begynner å løfte jern, så tar du feil. Det krever selv ganske mye av en MANN for at han skal se sånn ut. Og vi har "endel" ganger mindre testosteron i kroppen, så sjansen er relativt liten for at en kvinne ser "mandig" ut uten å jukse..

Jeg må innrømme at jeg var litt skuffa over at treningsdelen av messa ikke var større. Det gikk relativt kjapt å gå gjennom, så egentlig kunne jeg booka returen litt før om jeg hadde kunt brukt 2500,- på en returbillett. Men med G Max-lønn er ikke det en mulighet! Det snodige er jo at det var faktisk billigere å fly fra Stvg-Oslo enn det var å ta flytoget tur-retur Lillestrøm. (en reise på 13 min hver vei..) Latterlig!...

Heldigvis hadde jeg forutsett at det kunne blitt litt dødtid, så jeg hadde med meg lesestoff (fagstoff) som jeg sikkert ikke hadde giddi å sitti å lese om jeg hadde vært hjemme i går, så jeg kom veldig godt ut av det lell. Jeg kom tilbake til Gardermoen i gooo tid før jeg sku fly vestover, og satte med ned på en av restaurantene for å ta en matbit. Det var gratis nettilgang så jeg tenkte jeg kunne "surfe" litt.. Men så finner mobilen ut at det er en veldig god idè å henge seg opp, så jeg fikk verken skrudd av nettet, eller tlf. Hurra, tenkte jeg. Dette er jo TYPISK når jeg snart ska ut å fly og ALT ELEKTRONISK utstyr må være avslått. (ser for meg at mobilen min blir hivd ut fra mange tusen fots høyde..eller at jeg må bli igjen på bakken..:p)

Hmm..hva gjør jeg nå?, tenkte jeg. Jeg svelga unna maten (stappmett!!!..*sprekk*) Jeg ser en butikk som selger mob, og hører der om de har noen tips. Nei, sier damen men hu sier at de har en annen butikk i underetg og at jeg kan prøve meg der. Hurra, tenker jeg! Da må jeg gjennom sikkerhetskontrollen en gang til, og må antakelig tømme sekken på nytt. Jippi! Men jeg går ut, ned og hører med mannen der nede. Ikke får han heller skrudd den av, men han får tatt ut sim-kortet. Mer får han ikke gjort. Da jeg går ut derfra tenker jeg, æsj..gikk jeg ned her uten å få hjelp?! Det var jo lite vits..Men så finner mob`n ut at den vil funke igjen, så jeg putter sim`et tilbake, og skrur den av. Tør ikke ha flere uhell nå.

Så er det opp igjen, og tilbake til den laaange sikkerhetskontrollen. Jeg havner i en annen "luke" enn sist, men tror du ikke at jeg treffer på samme dama som sist?! Joda.. " deg har jeg sett før" sier ho, og lurer nok fælt på åffer jeg kommer tilbake. Sekken min ser fortsatt "farlig" ut på scanninga, og ho spør om jeg har noe uvanlig i den. "Nei, det er det samme som sist", sier jeg. "Her er det væske", sier ho. "Nei", sier jeg.."det skal det ikke være", fortsetter jeg. Så åpner ho sekken min, og drar ut ei vannflaske. Jeg blir rød, (nå tror ho vel at jeg lyver og..), men det var jo den vannflaska jeg hadde fått da jeg spiste middagen, og den hadde jeg glemt at lå der. Jeg blir kommandert til å styrte den, (itt`no problem siden jeg var relativt tørst..), men får lov til å ta med den tomme flaske videre. Ikke ser jeg helt åffer jeg MÅTTE drikke den opp der, siden jeg fikk ta med den tomme flaska videre, men sånn var nå befalingen..

Summa summarum: bra dag. Kunne gjerne vært litt kortere, og jeg var veldig dau i beina da jeg kom hjem. Men jeg så mye fine låvedører (uttrykk for menn som har trent.."litt"..) og det er ALDRI noe minus!!:p

Livet i bilder..

Vi starter med et par rumper i høyden..tror det er tannpuss eller håndvask som foregår her..litt sånn "moderne"..

Besøkte søstern i kåken hennes..og det ble STORE doser med clementiner..

Et par nye romper..denne gang litt str.-forskjell..

Juleforberedelser..

Et kamera, og 2 søstre i juletøy..vel, da blir det mye artig..:p

Diskriminering!

Akkurat tilbragt en lørdag på jakt etter vintersko. Noe som i seg selv er en setning som burde bety glede & suksess for de fleste kvinner. Men så er ikke jeg "de fleste kvinner"..



For har man store bein, dvs over 41 i str så kan man nesten DRITE i å finne noe. Det er jo ikke noe nytt av året at beina mine er store, men i år tenkte jeg at jeg sku prøve å finne noe litt feminint & fint. Give it a try liksom. Hah!! Men realitetens små fakta slo meg i trynet da jeg entret butikk etter butikk på jakt etter noe å varme undersåttane i i vinter.

Det er ikke det at jeg har så STORE krav, men de må selvsagt passe, sitte godt på foten, se ok ut og gjerne ikke være så drittdyre. Men så langt har jeg ikke funnet noe! Når man kommer opp i min str så står "store str" på en egen hylle. Vi er liksom litt spesielle vi, så vi må ha egen hylle. Og de fleste skoa som står der, er verken pene, rimelige eller gode på foten. What the #%**?!

Ja, jeg kan selvsagt finne noe i herre-avd, men det hjelper ikke på min identitet som kvinne at jeg må gå rundt med svære flytebrygger vinter etter vinter?! Resten av året klarer jeg meg fint i joggesko, men de er dårlig isolert så det er ikke noe brukbart for minusgrader..

Hvordan har DU det?

Dette er et spm som facinerer meg. Denne setningen er gjerne noe man lirer av seg sånn i forbifarten, litt sånn for høflighets skyld. Men ofte føler jeg ikke folk riktig har tid til å vente på svaret, hvertfall ikke om det er nei. Jeg har en "forbigåande"-sjef nå som er akkurat sånn.

Han sier alltid "Hællæ!" (østfoldning) og hiver utpå "Åssen går e`?" Det er ikke alltid jeg er ærlig når jeg sier bra (tror jeg ikke er aleine om det), men det er liksom bare sånn man svarer. Man har liksom ikke løst til å legge ut om egne problem for Gud & hvermann, (sistnevnte må være hvermann..;) og da er det liksom så mye lettere med en liten "hvit en" for å skåne seg selv. Håper det er lov kjære Gud! Dessuten hvis folk virkelig var interessert i få vite åssen du hadde det, burde de ha såpass respekt & fintfølelse at de ikke spørte nærgåande når det er mange tilstede. Ingen ærlige svar å få da nei.

Nei, livet er ikke alltid lett. Kriger, katastrofer, sykdommer, urettferdighet..lista er lang. Men samtidig må en tenke at det ikke bare er en selv som utsettas for sånt, det er alltid noen som har det verre. Og noen av de har en beundringsverdig stå-på-vilje, som vi bare kan drømme om. Trur vi folk i vesten er litt bortskjemt, og vi hadde definitivt hatt godt av en tur i slummen i et av de mindre heldige landa i verden.

Når noen rekker ut en hånd..- ta den!

Men noen ganger bare hoper ting seg opp. Man ser ikke enden på det, og sliter med å få huet over vannet igjen. I høst hadde jeg en periode hvor ting gikk litt trått. Jeg fant ingen glede ved det jeg holdt på med, og det var et ork å stå opp, gå på jobb, være sosial og få tida til å gå framover. Jeg visste at ting ville bli bedre bare jeg gav det tid, men som et barn av en tid hvor alt skal skje NÅ (eller helst i går..) så var det hardt å vente på "god-følelsen" igjen. Har aldri vært den depressive typen, men akkurat da forstod jeg at det mentale ikke er å spøke med. Man er menneske fullt & helt, og ikke bare det øyet kan se. Det ligger så mye mer under overflaten som utgjør et fullkomment menneske.


Jeg tror de jeg traff på disse dagane merka dette. Kiropraktoren tok meg til side, og spørte om alt gikk bra. Jeg var nok litt mer stille enn vanlig nemlig. Jeg sleit litt med uvelhet og halsvondt akrat da, så jeg unnskyldte meg med detta. På G Max kommenterte en av kollegaene,opptil flere ganger, at jeg så så lei meg ut; "Åh..neida. Alt går bra! Jeg er bare litt trøtt" svarte jeg og snudde meg vekk for å se veldig opptatt ut. Ville ikke vise at jeg følte meg truffet og la de se vannet som vella opp i øya mine. Egentlig ville jeg bare hive meg om halsen på ho og takke for at jeg ble sett! Men det er ikke alt man vil dele med heile verden, og dette var et slikt tilfelle.

Når ting hoper seg opp er plutselig enorme mengder av dette veldig fristende..

Jeg går til en alternativ behandler som er veldig obs på linken mellom den mentale og den fysiske helsen. Han får ofte inn mennesker med uforklarlige smerter og verk i kroppen. Ofte kan mye av dette spores tilbake til ting man har opplevd tidligere av negativ art, og som man har "glemt". Men kroppen husker og svarer med smerte, og smerter tapper kroppen for krefter.  Ubehagelige opplevelser er gjerne noe man ikke vil gå rundt å tenke på, og mange prøver gjerne å holde dette skjult. Dessverre bedrer det sjeldent situasjonen, så trikset er å ha noen å åpne seg for. So talk:)

Sol, sommer og noen å gå tur med er balsam for både kropp & sjel..

All eyes are on me

Hender det at du sitter på en forelesning, et kurs eller møte og du føler at kurslederen bare ser på deg? I begynnelsen legger du ikke merke til det, men så etterhvert, når du tenker etter.., føler du at hans eller hennes øyne liksom hviler lenger mot dine enn mot de andre. Kanskje det bare er innbilt, eller at du liksom  inngir tillitt og at øya dine er trygge å "hvile mot".

Ofte når jeg begynner å legge merke til sånt, så er det liksom som om kurslederen leser tankene mine, og slår blikket vekk. Akkurat som om han/hun blei litt flau over at blikket hang litt lenger, og tenker: "Nei, nå må jeg se andre steder i rommet!"..

Husker at når jeg hadde andaktslære så var en av triksa å finne en en eller annen trygg skikkelse i forsamlingen som du kunne hvile øya mot. Og samtidig ikke så lenge at den andre følte seg beglodd. Dette ville styrke deg, og få deg til å holde fokuset på det du prata om. Men samtidig måtte du ikke stirre personen i senk, men bare holde blikket littebitt lenger der enn andre steder. Samtidig som blikket skulle vandre over hele forsamlingen naturligvis.. Husker at jeg hadde noen guttær i gruppa mi som bare prøvde å få meg til å le, og da var det alltid trygt & godt å finne et par stødige øyne å stirre besluttsomt inn i litt lenger ned i rekkene..

Føler du deg noen gang litt xtra observert?

Grunnen til at jeg kom på detta er at jeg har vært på et par kurs i det siste og hver gang føler jeg at de liksom ser MEG lenger i øya enn de andre. Men kanskje det bare er innbilt? Eller så er jeg bare en trygg "kilde" å hvile øya på. Jeg følger med, nikker anerkjennende og deler ut smil når han/hun kommer med et humoristisk tilsnitt til tørre fakta. Ikke veit jeg, så hva er din erfaring med detta?

Bærgæn!

Jentetur til Bergen, hadde du forventa noe annet enn shopping?!

SJ i sitt ess-handle barneklær..;)

Litt småtrøtt Marta etter en lang dag på shoppingbein..

Kvinner + handleposer = Match made i heaven?

Astrid & Stine

Sulten nå, Sølvi?

"Tante" Sølvi på leseoppdrag..

Bildetekst unødvendig..okei da: NAAAMMM!!!

Mmm..koookossssbolle!!

Syns jeg hører lyden av latteren til Astrid her..:D

Steinsbøane kosær sæ..:)

"Sjekk ut den mustasjen her a`!"

Jadda..jeg var med på turen jeg også. Ser du ikke Ulvang sokken?

"Ut på tur..blid som ei..:).."

"..Og så stod eg på ett ben.."

Borte bra..men kjekt å forlate et tåkete Boge til fordel for..eehh.. et tåkete Rogaland!

Takk for turen Jenter! Dere er knall!! Håper på fleire sånne utflukter i framtida!:)