onsdag 20. juni 2012

Jentehelg

Stinemor ( passer jo bra når man har 2 sønner) inviterte gulljentene til jentehelg på Boge, og vi var ikke vanskelig å be. Siden jeg er en smule treig på å skrive dette innlegget ska jeg ikke forsøke å huske alt vi fant på, men kjapt summert blei det god mat, bowling, shopping, snop, STOR IS, jenteprat, film..m.m.

Under følger noen bilder fra vår eminente helg:



Våkna i 7-tia og fikk ikke sove mer. Så mens de andre småpikene drømte søtt videre gikk jeg på oppdagelsesmorratur på O STORE Boge..




































Snipp, snapp, snute..så var guttane ute? Ehh..Da var vi rundt på mitt lille bildebidrag her. Sku gjerne kommentert litt meir, men det blir bare klikk når jeg legger inn bilde & tekst så jeg gav opp før jeg hadde rivi av meg alt håret på huet..:p



Random pic

Utsikt fra Høghuset på Jæren en sein fredagskveld..
Ser du refleksjonen av en Jærbu i vinduet?


En kjapp tur til Syd..øhh..Jærens flotte strender!

Rødhette og..øøhh.. gutten med den blå dressen!

Solnedgang på Jæren


"Pepsi Max er godt!!"



























søndag 6. mai 2012

Nevenyttig

I går skifta jeg dekk på bilen min. Helt på egen hånd og med det utdaterte utstyret man vanligvis finner i en gammel Toyota. STOLT!!! Og ryggen er like heil! Nais!

Og det beste er egentlig at jeg likte det så godt. Jeg følte meg brukanes til noe som egentlig er ansett som en "mannsjobb". Det var ikke direkte det at det var en mannsting jeg drev med som gav meg denne godfølelsen, men det var noe ekstra med å få til noe som er litt sånn voksenting. Da jeg satt der på knea i pappas kjeledress, med oljefarga fingre, god musikk på øret og solskinn mens jeg jobba, kan jeg ikke medgi annet at jeg virkelig koste meg. Hadde faktisk løst til å være mer ute og gjøre flere sånn "voksne opg", men det er lite annet å gjøra når man bare leier innendørs.

Jeg gleder meg til jeg får meg noe eget. Litt hage å ta vare på (kan jo seff være at jeg hater det..:p), men det er liksom noe annet med å ta vare på noe du eier selv. Det var aldri denne godfølelsen ved å hjelpe til hjemme hos opphavet med luking, plenklipping o.l. Men når det er noe som jeg kan styre sjæl når jeg vil gjøre det (i den grad man kan det med grasklipping fx..) så gir det meg noe helt annet!

Jeg har aldri vært den jenta som fotfulgte min far når han hadde noen byggeprosjekter på eiendommen, så jeg forventer ikke at du i framtida vil finne meg med snekkerbukse, hammer i belte, vater i hånd og et megetsigende stort smil om munnen fordi jeg liker det. Men man skal aldri si aldri...;)

lørdag 21. april 2012

På alle 4

Jeg så fram til en helg spekket med mye aktiviteter. Fredagen skulle innledes med nødvendig helgevask og opplading til resten av fridagene. Den ble gjennomført uten helgevask, men jeg hang ikke med hodet av den grunn. Ville sikkert få litt tid på lørdagen. Planen var så å ta meg en treningstur, før jeg skulle ture til fam Eiken på Vigrest. Bytte dekk ved hjelp av broder Handy-har masse utstyr-, og resten av lørdagen skulle jeg være vertskap for SJ med påfølgende overnatting og skikkelig jentesnakk.

Jeg sov lenge, spiste en god frokost, bar dekka ut i bilen og konstaterte lykkelig at sola skinte på vei til treninga. Alle indikasjoner på at det sku bli en bra dag! Midt i knebøyen kommer jeg i prat med en hyggelig fyr, som introduserer seg, og vi kommer i prat. Ofte er folk i sin egen "sone" når de trener, så jeg blei positivt overraska over at han tok kontakt.

Så stod et kjapt sett med markløft for tur, og jeg registerer idèt jeg er ferdig med oppvarmingssettet at senterlederen følger med på meg. Jeg "kvinner" meg opp, og tenker "gjør det riktig nå! Fokus på teknikk". Men et eller annet galt må ha skjedd, for på 2. reppen kjenner jeg at ryggen ikke er fornøyd. Som det pliktoppfyllende kvinnen jeg er, gjør jeg meg ferdig med de resterende rep`a før jeg setter ned vekta. Kjenner at dette IKKE er bra.

Klarer å gjennomføre resten av økta litt halvhjerta, men konstaterer at jeg må komme meg i bilen mens jeg ennå kan stå oppreist. Da jeg kommer meg hjem føler jeg meg litt bedre etter kjøreturen, og varme i ryggen. Men etter å ha kommet hjem stivner jeg skikkelig til "baki der", og må krype rundt på alle 4. Hurra! Så kjekt å ha det sånn når man bor aleine!

Jeg surfer små-panisk på nett etter helgeåpne kiropraktorer, men lite her i nærheten å finne. Så da tekster jeg kollegaen min, og hun sier bare "møt opp på klinikken om 30 min..". Snakk om service! Etter litt knekking, og øvelser klarer jeg å gå oppreist ut i bilen igjen. Halleluja!

Så hva har jeg lært av dette? Hmm.. Jeg er et barn av min tid, og vi er opplært til ikke å syte over smerte. vi biter tenna sammen, og fortsetter selv om ting gjør vondt. Ikke alltid bra! Om man vet hva som er årsaken til smerten, og dermed også vet at en ikke gjør vondt verre, så er litt smerte ok. Men vet man ikke hva som er årsaken, skal man oppsøke noen som vet.

Smerte er heller ikke noen korrekt indikator på at alt er bra, eller ikke bra. Smerte er gjerne det siste signalet på at noe er galt, og det er gjerne mye som har bygget seg opp i negativ forstand før du kjenner smerten. Det betyr også at om du går til behandling, og du føler deg smertefri så er det ikke sikkert at kroppen er heilt "frisk igjen" ennå.

Mange frykter det å gå jevnlig til kiropraktor fordi de er redde for å bli "lause" i ledda. Det går heldigvis ikke ann å bli for laus så lenge den som justerer deg vet hva han gjør, men det går fint ann å bli for "stram". Altså at ledda låser seg, og du vil etter tid & stunder får smerter. Låser ledda seg vil musklane følge etter, og så er i i gang med en negativ spiral. Not good! Å være "laus" betyr mindre sjans for smerter, og det vil også påvirke din generelle helsetilstand i positiv retning.

Årsaken til at jeg ikke har vært til kiropraktor på 1,5 år er i grunnen økonomiske. Det er trist når det er sånn at det er penga som hindrer deg i å ha en optimalt funskjonell kropp! Ja, en eller 2 behandlinger er ikke så galt. Men om det blir 2x pr uke over tid, blir det fort penger.

Jeg VET at den beste medisinen for alle plager er forebygging, men når pengesekken ikke strekker til, så er gjerne sånne ting nedprioritert framfor husleie, mat og bensin.

Nå ska jeg virkelig benytte meg av den muligheten jeg har ved å "bytte behandlinger" med hverandre vi som er på klinikken. Jeg får kiropraktikk mot av de får massasje. Jeg skal være flink pasient og ise ned MASSE, og jeg skal gjøre øvelser og gå turer så langt det går.

Så min helg blir ikke så spennende som først antatt. Den blir hjemme, og jeg gjør det kroppen tillater. Arg! Og så på en frihelg da gitt!! M Ø K K ! ! ! ! !

torsdag 23. februar 2012

Stay in my arms if you dare..

Disse linjene har surra rundt på hjernen de siste ukene.. Og grunnen er Whitney Houston. De er nemlig henta fra en av hennes mest kjente sanger (som jeg seff ikke husker navnet på i farta..), og i disse tider er det vel ikke mer naturlig enn å hylle denne begavede sangerinnen med et aldri så lite innlegg..

De fleste jenter (som har levd noen år..:p) vil kjenne hennes navn, og vil antakelig ha prøvd å følge henne opp på en av de høye lyse tonene (med mer eller mindre hell...) enten når man har gått tur med walkmanen (jadda, jeg er SÅ gammal at jeg vet hva det er..vet ikke du?! Beibi!!) eller over stereoen i bilen.

Vet ikke når jeg først la merke til denne dama og hennes musikk, men etter å ha sett "The Bodyguard" med sjølvaste Kevin Costner, så var jeg solgt til hennes musikk (og til hans utseende..*sukk*) Har vel aldri vært den som har vært mest keen på sånn typisk jente-musikk, men hu her kunne synge azz. God på filmlerretet var hu og!!




Så forsvant hu liksom litt bort fra "radaren", jeg vokste vel til, og la vel ikke like mye merke til det. Det skjedde annet i livet liksom. Men jeg fikk jo med meg at hu hadde et trøblete ekteskap, og etterhvert slet med narkotika, alkohol etc. Tragisk at så mange "kjendiser" blir offer for dette. Er det en måte å takle berømmelse på? Få avstand til det heile?

I don`t know.. Uansett var det litt vondt å høre at ho ikke engang rakk å bli 50 år. Hvorfor skal det være så mange som takker for seg på denne måten? Hva kan best gjøras for å hjelpe de som havner uti avhengighet? Det trenger ikke være alkohol, narkotika engang. Mat er skummelt nok for ganske mange.. Men det er trist når avhengighet styrer ens liv, og designer ens død.

Så litt på begravelsen hennes, og mange av sangerene var kledd i hvitt. Minnet meg litt om turen til USA med storstilt svart gospel. Men var litt rart/uvant å se det i en begravelse. Hensikten var vel å hylle hennes liv, ikke sørge over hennes død. Smart tenkt sådann..:)

Når jeg da skal avslutte denne hyllesten, hva er da mer naturlig enn å la damen selv si farvel..
RIP Whitney Houston..






lørdag 18. februar 2012

Life is a funny thing..

Var på vei inn på videutleiesjappa i stad, og i døra sperra en mildt sagt bedugget mann inngangen. Han ser på meg og sier, " Nå er det ikke flere pornofilmer igjen, så nå kan dere bare gå hjem..."

Siste nytt fra butikken min:

vi har en en pappressemaskin på utsida lagerinngangen. Lagersjefen gikk ut for å skru den på, og hører at det er noen lyder oppi der. Han kikker over "ripa" og opp kommer en mann som tydeligvis leita etter godbiter nedi der. Han var mer enn heldig som ikke ble pizzafyll..

hver avd i butikken har egne prøverom som sjekkes jevnlig. Enten for å ta vekk prøvde klær, eller for å hindre at folk får tid til å stjele. Sist lørdag var min kvinnelige kollega på jobb og tok sin sedvanlige prøveroms-runde. Da ho sjekker det innerste rommet, ser ho to par nakne bein, rytmiske bevegelser og hører uvanlige lyder for et prøverom. Hun stormer til avd. sjefen, og stotrer fram: "Ehh...jeg tror det er noen som...ehh...koser seg i prøverommet!" Han blir med og sjekker, og konstaterer det samme. De ringer vakten, som får det ærefulle oppdrag å avslutte hyrdestunden. Ut kommer det to tomatrøde mennesker. Man ville gjerne tro at dette var to ungdommer. Men neida, alderen var anslått til nærmere 40-45.

Life is a funny thing..

søndag 12. februar 2012

Fitnessmessa tjuetolv

Hei alle sammen! Det er bare jeg som titter innom igjen, for å skrive et aldri så lite innlegg denna mnd. Satser på at jeg får lagt inn litt fler enn dette ENE nå i februar.




Well, back 2 the headline. Tok meg en dagstur til Oslo i går, for å sjekke ut fitness-helse-og skjønnhets-messa 2012. Denne messa har holdt på noen år, under varierende navn, og jeg har lenge hatt lyst til å ta turen. Litt snodig at det er først når jeg har fløtta vestover, at jeg får det til!:p

Her var det noe for enhver smak om man er intressert i trening, helse eller skjønnhet. Man kunne betale en liten sum (hvertfall ift hva det koster vanligvis..) og så kunne man teste div behandlinger; neglepleie, tattoveringer, kroppsmaling (forstod ikke hvorfor det flokka seg så mange menn rundt denne standen?!!), massasje, matintoleranse-analyse, naprapati, div behandlingsmetoder for glattere hud/mindre fett/mindre mimikk i fjeset og så viare.



Det var dessuten diverse show; dyktige unge danserer, treningsoppvisning (zumba etc), wrestling (jeg gikk da jeg så blod..:p), håndbak, strongman (!!!) og battle of bitches (imponert!!). Sistnevnte var kvinnenes versjon av mennenes strongman. Øvelsen jeg fikk med meg var å dra bil. Ja, du hørte riktig! Dra bil. En Toyota Hiace med 1 stk sjåfør inni skulle dras 25 m. For en mann er vel ikke dette sånn kjempevanskelig (ikke vet jeg..), men jeg var dertil mer imponert over at alle jentene som deltok fikk det til.



Og til deg som tenker at dette enten var kvinner som så ut som menn, eller skikkelig dundrer på over 100 kg, så vil jeg bare si: Du tar så feil, så feil!! Dette var jenter/kvinner som du ikke ville tenkt over at var no spes sterke om du gikk forbi de på gata. Så om du er en av de som tror at vi kvinns automatisk får manne-kropp om vi begynner å løfte jern, så tar du feil. Det krever selv ganske mye av en MANN for at han skal se sånn ut. Og vi har "endel" ganger mindre testosteron i kroppen, så sjansen er relativt liten for at en kvinne ser "mandig" ut uten å jukse..

Jeg må innrømme at jeg var litt skuffa over at treningsdelen av messa ikke var større. Det gikk relativt kjapt å gå gjennom, så egentlig kunne jeg booka returen litt før om jeg hadde kunt brukt 2500,- på en returbillett. Men med G Max-lønn er ikke det en mulighet! Det snodige er jo at det var faktisk billigere å fly fra Stvg-Oslo enn det var å ta flytoget tur-retur Lillestrøm. (en reise på 13 min hver vei..) Latterlig!...



Heldigvis hadde jeg forutsett at det kunne blitt litt dødtid, så jeg hadde med meg lesestoff (fagstoff) som jeg sikkert ikke hadde giddi å sitti å lese om jeg hadde vært hjemme i går, så jeg kom veldig godt ut av det lell. Jeg kom tilbake til Gardermoen i gooo tid før jeg sku fly vestover, og satte med ned på en av restaurantene for å ta en matbit. Det var gratis nettilgang så jeg tenkte jeg kunne "surfe" litt.. Men så finner mobilen ut at det er en veldig god idè å henge seg opp, så jeg fikk verken skrudd av nettet, eller tlf. Hurra, tenkte jeg. Dette er jo TYPISK når jeg snart ska ut å fly og ALT ELEKTRONISK utstyr må være avslått. (ser for meg at mobilen min blir hivd ut fra mange tusen fots høyde..eller at jeg må bli igjen på bakken..:p)

Hmm..hva gjør jeg nå?, tenkte jeg. Jeg svelga unna maten (stappmett!!!..*sprekk*) Jeg ser en butikk som selger mob, og hører der om de har noen tips. Nei, sier damen men hu sier at de har en annen butikk i underetg og at jeg kan prøve meg der. Hurra, tenker jeg! Da må jeg gjennom sikkerhetskontrollen en gang til, og må antakelig tømme sekken på nytt. Jippi! Men jeg går ut, ned og hører med mannen der nede. Ikke får han heller skrudd den av, men han får tatt ut sim-kortet. Mer får han ikke gjort. Da jeg går ut derfra tenker jeg, æsj..gikk jeg ned her uten å få hjelp?! Det var jo lite vits..Men så finner mob`n ut at den vil funke igjen, så jeg putter sim`et tilbake, og skrur den av. Tør ikke ha flere uhell nå.

Så er det opp igjen, og tilbake til den laaange sikkerhetskontrollen. Jeg havner i en annen "luke" enn sist, men tror du ikke at jeg treffer på samme dama som sist?! Joda.. " deg har jeg sett før" sier ho, og lurer nok fælt på åffer jeg kommer tilbake. Sekken min ser fortsatt "farlig" ut på scanninga, og ho spør om jeg har noe uvanlig i den. "Nei, det er det samme som sist", sier jeg. "Her er det væske", sier ho. "Nei", sier jeg.."det skal det ikke være", fortsetter jeg. Så åpner ho sekken min, og drar ut ei vannflaske. Jeg blir rød, (nå tror ho vel at jeg lyver og..), men det var jo den vannflaska jeg hadde fått da jeg spiste middagen, og den hadde jeg glemt at lå der. Jeg blir kommandert til å styrte den, (itt`no problem siden jeg var relativt tørst..), men får lov til å ta med den tomme flaske videre. Ikke ser jeg helt åffer jeg MÅTTE drikke den opp der, siden jeg fikk ta med den tomme flaska videre, men sånn var nå befalingen..


Summa summarum: bra dag. Kunne gjerne vært litt kortere, og jeg var veldig dau i beina da jeg kom hjem. Men jeg så mye fine låvedører (uttrykk for menn som har trent.."litt"..) og det er ALDRI noe minus!!:p


fredag 6. januar 2012

Livet i bilder..

Vi starter med et par rumper i høyden..tror det er tannpuss eller håndvask som foregår her..litt sånn "moderne"..


Besøkte søstern i kåken hennes..og det ble STORE doser med clementiner..



Et par nye romper..denne gang litt str.-forskjell..

Juleforberedelser..

Et kamera, og 2 søstre i juletøy..vel, da blir det mye artig..:p