Av i beina

Ja-AAA.. Da hadde jeg overlevd første uke etter ferien. 6 dager på kjennes i kroppen. Undersåttane er heilt mørbanka stakkars. Selv om jeg har gode sko, og bytta i løpet av arb. dagen.

Dette var min første 100 % uke siden moderns 60 års dag tidlig i mars. Så derfor var det en STOR overgang kan man si. Dessuten er lørdagen alltid lang, og i dag var det VELDIG mye kunder og ALTFOR lite folk på jobb. Tragisk! Ikke noe nytt det siste, men hvorfor skjer det ikke noe med det problemet på arb. plassen min? Folk slutter, folk sykemelder både av mentale og fysiske årsaker. Men skjer det noe med årsaken? Nope.

Så trur du jeg gleder meg til å gå ned i stilling? Er det nødvendig å spørre? Nei, det skal bli aldeles, superdupert, overdådig herlig!!!! Så detta var siste fastsatte arb.helg på en stund. Deilig å faktisk kunne legge planer utover høsten, og ikke være bundet av jobb annenhver helg.  

I can`t describe this incredible feeling.. Det følas som om jeg har tid til et liv. Ikke bare tid til å eksistere. Eller irritere meg over sjefer som ikke forstår, og som bare gir meg enda mer av det indre stresset min akupunktør påpekte. Du tenker mye du?, sa han da jeg blei "analysert" ved første konsultasjon. Hvordan visste du det? tenkte jeg...

 I kveld kunne jeg sikkert ha gått og lagt meg klokka åtte. Men jeg hadde bestemt meg for å nyte en bedre middag, se en god film, (hadde planer om en sykkeltur også...men det ORKA jeg ikke..) og nå skriver jeg t.o.m. et blogginnlegg selv om jeg sitter her med smale kineserøyne. Kjente jeg hadde behov for å skrive litt. Lette litt på trøkket liksom. Å få tankane ut på papiret. Eller ihvertfall skjermen. Reine terapitimen det..;)

God natt, min skatt, god natt...;)