Her om dagen...( vel, er sikkert 1,5 mnd siden nå) la en Facebook-venn ut en link om abort. Jeg tenkte jeg skulle dele den med dere. Men jeg vil advare dere om sterke bilder, her ser du ALT!!!
http://www.abortnej.se/
Det er ikke vanskelig å bli abortmotstander etter å ha sett dette. Det er jo ingen tvil om at det er et lite menneske man tar livet av! Samtidig er det viktig å tenke på at det er mange ulike årsaker til en graviditet, og det er ikke alle omstendigheter hvor et barn bør komme til verden. I utgangspunktet er jeg abortmotstander, og mener at et liv er like mye verdt om det er 1 mnd gammelt eller 11 år. Men jeg kan forstå at valget blir vanskelig om man fx utsettas for overgrep, og blir gravid som følge av dette. Man kan være heldig å få et barn som bare blir til velsignelse for sin mor, og det kommer noe godt ut av den vonde opplevelsen. Men det kan også bli slik at man blir mint på denne hendelsen hver dag for resten av sitt liv. Hmm.. så det er ikke et lett valg.
Jeg føler ofte at det i mange kristne sammenhenger er mye usunn fordømmelse. Det er lett å snakke om rett og galt, og hytte med pekefingeren når noen ikke gjør slik en selv mener er best. Det er også mye lettere å snakke om "tabu-emner" så lenge de bare er teori for en, enn det er når noen eller deg selv lever midt oppe i det.
Det er lett å si at abort er uakseptabelt, eller at homofili er en feil. Men hva ville du sagt om en du kjente slet med noe av dette? Jeg mener ikke at man skal snu 180 i slike sammenhenger, bare fordi en du har tett på livet er i denne kategorien. Men det jeg vil fram til, er at man kan belyse saken fra flere sider, og allikevel være glad i mennesket det er snakk om. Du skal si din mening når folk spør om den, men ikke tråkke på de. Det er stor forskjell på å fordømme, og å bedømme. Ikke-troende kan heller ikke "tvinges" til å leve etter våre "kristne regler", men det er viktig at man ytrer sin mening som kristen, og belyser temaet fra flere vinkler.
Er det abort det gjelder, tror jeg spesielt det er viktig at vi som kristne kan være forkjempere for livet. Samfunnet heller jo veldig mye i motsatt retning, både ved livets start ( abort etter en fuktig natt på byen er heilt ok) og ved dets ende ( euthanasi). T R A G I S K !!!!!
Homofili er jo et tema som er på frammasj. Det har jo "eksistert" ganske lenge, men folk har vel blitt mer åpne de siste tiårene sånn at det er mer "synlig" enn tidligere. Dette er jo også et tema som i likhet med abort kan føre til kinkige situasjoner som kristen. For Bibelen sier jo at vi er skapt som mann og kvinne med hensikt (anatomi..u get it?!) , og derfor går homofil kjærlighet på tvers av våre prinsipper for riktig samliv. Det kan derfor ikke være særlig enkelt for en kristen som kanskje måtte kjenne på disse følelsene, men samtidig vet at dette er feil og et område som er "off limits". For hvem ønsker vel ikke å finne noen å bli gammel med?
Samtidig er det jo mange mennesker som lever fullgode liv, rike på opplevelser og vennskap, selv om de er aleine. Ikke alle finner noen, og ikke alle ønsker dette heller. Livet har heldigvis mye å by på, og så lenge man har noe å pusle med, og gode venner tror jeg man ha et godt liv uten den eneste ENE. Jeg håper det hvertfall...
"to all the singles out there: may you be blessed with good friendships, a job that you enjoy and the blessing of a good health"...
