Jeg så fram til en helg spekket med mye aktiviteter. Fredagen skulle innledes med nødvendig helgevask og opplading til resten av fridagene. Den ble gjennomført uten helgevask, men jeg hang ikke med hodet av den grunn. Ville sikkert få litt tid på lørdagen. Planen var så å ta meg en treningstur, før jeg skulle ture til fam Eiken på Vigrest. Bytte dekk ved hjelp av broder Handy-har masse utstyr-, og resten av lørdagen skulle jeg være vertskap for SJ med påfølgende overnatting og skikkelig jentesnakk.
Jeg sov lenge, spiste en god frokost, bar dekka ut i bilen og konstaterte lykkelig at sola skinte på vei til treninga. Alle indikasjoner på at det sku bli en bra dag! Midt i knebøyen kommer jeg i prat med en hyggelig fyr, som introduserer seg, og vi kommer i prat. Ofte er folk i sin egen "sone" når de trener, så jeg blei positivt overraska over at han tok kontakt.
Så stod et kjapt sett med markløft for tur, og jeg registerer idèt jeg er ferdig med oppvarmingssettet at senterlederen følger med på meg. Jeg "kvinner" meg opp, og tenker "gjør det riktig nå! Fokus på teknikk". Men et eller annet galt må ha skjedd, for på 2. reppen kjenner jeg at ryggen ikke er fornøyd. Som det pliktoppfyllende kvinnen jeg er, gjør jeg meg ferdig med de resterende rep`a før jeg setter ned vekta. Kjenner at dette IKKE er bra.
Klarer å gjennomføre resten av økta litt halvhjerta, men konstaterer at jeg må komme meg i bilen mens jeg ennå kan stå oppreist. Da jeg kommer meg hjem føler jeg meg litt bedre etter kjøreturen, og varme i ryggen. Men etter å ha kommet hjem stivner jeg skikkelig til "baki der", og må krype rundt på alle 4. Hurra! Så kjekt å ha det sånn når man bor aleine!
Jeg surfer små-panisk på nett etter helgeåpne kiropraktorer, men lite her i nærheten å finne. Så da tekster jeg kollegaen min, og hun sier bare "møt opp på klinikken om 30 min..". Snakk om service! Etter litt knekking, og øvelser klarer jeg å gå oppreist ut i bilen igjen. Halleluja!
Så hva har jeg lært av dette? Hmm.. Jeg er et barn av min tid, og vi er opplært til ikke å syte over smerte. vi biter tenna sammen, og fortsetter selv om ting gjør vondt. Ikke alltid bra! Om man vet hva som er årsaken til smerten, og dermed også vet at en ikke gjør vondt verre, så er litt smerte ok. Men vet man ikke hva som er årsaken, skal man oppsøke noen som vet.
Smerte er heller ikke noen korrekt indikator på at alt er bra, eller ikke bra. Smerte er gjerne det siste signalet på at noe er galt, og det er gjerne mye som har bygget seg opp i negativ forstand før du kjenner smerten. Det betyr også at om du går til behandling, og du føler deg smertefri så er det ikke sikkert at kroppen er heilt "frisk igjen" ennå.
Mange frykter det å gå jevnlig til kiropraktor fordi de er redde for å bli "lause" i ledda. Det går heldigvis ikke ann å bli for laus så lenge den som justerer deg vet hva han gjør, men det går fint ann å bli for "stram". Altså at ledda låser seg, og du vil etter tid & stunder får smerter. Låser ledda seg vil musklane følge etter, og så er i i gang med en negativ spiral. Not good! Å være "laus" betyr mindre sjans for smerter, og det vil også påvirke din generelle helsetilstand i positiv retning.
Årsaken til at jeg ikke har vært til kiropraktor på 1,5 år er i grunnen økonomiske. Det er trist når det er sånn at det er penga som hindrer deg i å ha en optimalt funskjonell kropp! Ja, en eller 2 behandlinger er ikke så galt. Men om det blir 2x pr uke over tid, blir det fort penger.
Jeg VET at den beste medisinen for alle plager er forebygging, men når pengesekken ikke strekker til, så er gjerne sånne ting nedprioritert framfor husleie, mat og bensin.
Nå ska jeg virkelig benytte meg av den muligheten jeg har ved å "bytte behandlinger" med hverandre vi som er på klinikken. Jeg får kiropraktikk mot av de får massasje. Jeg skal være flink pasient og ise ned MASSE, og jeg skal gjøre øvelser og gå turer så langt det går.
Så min helg blir ikke så spennende som først antatt. Den blir hjemme, og jeg gjør det kroppen tillater. Arg! Og så på en frihelg da gitt!! M Ø K K ! ! ! ! !
